Søk i NOU-arkivet

Denne utgreiinga kartlegg problemstillingar knytte til eldre arbeidstakarar: korleis aldring påverkar funksjonsevne, helsetilstand og arbeidsevne, og kva tiltak som kan lette overgangen til yrkespassivitet og auke yrkesdeltakinga blant eldre. Rapporten byggjer på statistikk frå 1950–1970-talet, helseundersøkingar midt på 1970-talet, og framskrivingar til år 2000/2010 for å vise demografiske endringar og endra sysselsettingsstruktur. Ho peikar på at befolkninga i aldersgruppa 50–69 år aukar relativt, at yrkesfrekvensane blant eldre er lågare enn for yngre, og at uførepensjonering og sjukefråvær er viktige årsaker til tidleg avgang frå arbeidslivet. Samstundes finst særlege næringar og yrke med høgre fysisk belastning og dårlegare arbeidsmiljø, noko som påverkar eldres moglegheiter til å halde fram i arbeid. Utgreiinga legg vekt på førebygging (forbetring av arbeidsmiljø, bedriftshelseteneste, jobbtilpassing), reparerande tiltak (attføring, arbeidstilvenningstilskot, kombinasjon arbeid og trygd) og tiltak for mjuk overgang til pensjonisttilværelse (fleksibel avgang, planlegging og informasjon). Rapporten vurderer òg økonomiske konsekvensar av tiltaka og tar innover seg internasjonale erfaringar frå naboland og internasjonale organisasjonar.

Utredninga legg fram eit heilskapleg lovframlegg — ein ny barnelov — for å samle og modernisere reglene om rettsforholdet mellom barn og foreldre. Bakgrunnen er uoversiktlege og ulikt utforma reglar for barn fødde innan og utan ekteskap. Samfunnsutfordringa er å sikre barnet vern, jamstilling mellom foreldra og tydelege, praktiske reglar som tek omsyn til familieformer og internasjonale tilknytingar. Hovudgrep i utkastet er å avskaffe automatisk farskap på grunn av ekteskap, krevje erkjennelse eller dom for farskap, og forenkle erkjenningsprosessen (t.d. i fødselsmelding). Begrepet «foreldreansvar» er introdusert og konkretisert med vekt på omsorg, medbestemmelse og aldersavgrensa rettar for barnet. Felles foreldreansvar blir hovudregelen når foreldra lever saman, og også etter opphør av samliv med vilkår for omfordeling ved dom eller administrativ avgjerd. Samværsrett blir lovfesta for den av foreldra som barnet ikkje bur hos. Underhaldsspørsmål blir i hovudsak uendra, men med forslag om at fylkesmannen i større grad skal fastsetje bidrag. Utvalet peikar òg på behovet for ein barneombud-ordning, reglar om internasjonal verkingskraft og på administrative/økonomiske konsekvensar ved å samle lovverket.

Denne rapporten samlar empirisk materiale om korleis eldre deltek i samfunns- og nærmiljøet for å vurdere graden av integrasjon. Materialet byggjer på større Sammenliknande miljøundersøkingar (SLM) og tar for seg deltaking i foreningar, nærmiljøkontakt, familieband, arbeid, fritid, økonomi, haldningar til hjelp og trivsel. Hovudutfordringa som skisserast er å avdekkje kva faktorar ved bustadmiljø, sosiale verdiar, økonomiske ressursar og helsetilstand som gjer at enkelte eldre vert meir avsondra enn andre, og kva konsekvensar dette har for trivsel og behov for tiltak. Rapporten peikar på at integrasjon ikkje er jamt fordelt: mange eldre er aktive og godt integrerte i visse miljø, medan andre opplever redusert deltaking med stigande alder. Miljøkvalitet, nærområde og nærleik til familie påverkar kontaktmønsteret. Økonomi og helserestriksjonar framstår som vesentlege hinder for deltaking. Vidare drøftar utgreiinga samband mellom aktivitet, subjektiv trivsel og haldningar til å motta hjelp. Rapporten er førebels og peikar på behov for vidare analysar, men legg grunnlaget for konkrete tiltak retta mot bustadsplanlegging, sosialt tiltaksverk og tilrettelagd arbeid for å motverke sosial isolasjon blant eldre.

Denne utgreiinga kartlegg situasjonen for eldre i Noreg tidleg på 1970-talet med tyngd på helse, bustadforhold, arbeidstilknyting og sosialt nettverk. Ho peikar på at aldringa innan befolkninga skapar aukande behov for medisinske tenester, tilpassa bustadar og lokale servicetilbod. Samstundes viser materialet at mange eldre ønskjer å halde fram i arbeid eller delta aktivt i lokalsamfunnet, men møter barrierar som dårleg tilpassa arbeidsplassar, manglande informasjon om pensjonisttilværet og avgrensa formidling av arbeid til pensjonistar. Rapporten framhevar alvorlege helseproblem blant eldre (hjarte-karsjukdommar, reumatiske plager, sanseproblem og nervesjukdommar), høgt medikamentforbruk og behovet for betre primærlegetenester, tannhelseteneste og systematisk helsekontroll. Bustadomsyn, nabolag og familiekontakt blir løfta fram som viktige faktorar for trivsel og for å redusere institusjonsbehov. Utgreiinga legg fram konkrete tiltak for å auke førebygging, tilrettelegging av bustad og arbeid, betre informasjon ved overgang til pensjonisttilværet og styrking av kommunale helse- og servicetenester for eldre. Målet er å fremje aktivitet, sjølvstende og trivsel og samtidig dempe presset på institusjonar og sjukehus.