Søk i NOU-arkivet

Utgreiinga tek føre seg konsekvensane for norsk regnskapslovgiving som følgje av EU sitt regelverk for internasjonale rekneskapsstandardar (IAS/IFRS) og tilhøyrande tilpassing av EFs rekneskapsdirektiv. Bakgrunnen er ei åtvaring om at Noreg via EØS-forpliktingar må innarbeide ny EF-rett som gjeld det indre marknadssamarbeidet, særleg for børsnoterte konsern. Samfunnsutfordringa er å sikre like vilkår, samanliknbarheit og betre marknadstilpassing utan at overgangen skapar unødige kostnader eller svekkjer informasjonskvaliteten for norske brukarar av rekneskap. Utgreiinga peikar på at IAS-forordninga frå 2002 pålegg plikt for børsnoterte konsern å nytte IAS/IFRS frå 2005 og at nasjonale myndigheiter har avgrensa handlingsrom der forordninga og tilpassa direktiv set standardar og avgrensingar. Konklusjonen er at norsk regnskapslov må evaluerast og endrast for å opne for pålagd bruk av IAS/IFRS for omsette konsern, samstundes som det trengs klåre reglar om overgangsordningar, rapporteringsnivå, tilsyn og informasjonsplikt. Utgreiinga legg òg vekt på behovet for rettleiing, opplæring og ressurstilpassing hos både føretak og offentlege tilsyn for å handtere harmoniseringa utan unødige marknadsforstyrringar.

Denne utgreiinga rapporterer ein kommisjons arbeid for å gi eit betre kunnskapsgrunnlag for politikk på rusmiddelfeltet. Ho tek utgangspunkt i offentlege behov for å vite kva førebyggjande, behandlande og skadeavgrensande tiltak som verkeleg fungerer, og kva konsekvensar ulike politiske veival kan ha. Kommisjonen har systematisk samla internasjonale oversiktsartiklar og to større kunnskapsoppsummeringar som hovudkjelder, og supplerer desse med nasjonal litteratur og ei meir målretta gjennomgang av evalueringar av tiltak. Rapporten presenterer ein oversikt over omfanget av rusmiddelbruk i Noreg, kjende skadevirkningar, metodiske tilnærmingar for å vurdere tiltakseffektar, og relasjonen mellom forskning og politikk. Hovudinntrykket er at det finst brei internasjonal kunnskap, men at mykje av tiltaksforskninga er fragmentert eller av varierende kvalitet; mange politiske spørsmål krev betre og meir målretta forsking, meir systematisk bruk av indikatorar, og tydelegare nasjonale oversikter. Vedlegga gir ei samanstilling av internasjonale søk og ei oversikt over nasjonal tiltaksforskning. Rapporten avsluttar med prioriteringar og konkrete anbefalingar for forskingsstrategi, metodeforbetring og kunnskapsformidling for å styrke politiske beslutningsgrunnlag på rusmiddelfeltet.