Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (2003)
NOU 2003: 23 - Evaluering av regnskapsloven
Utgreiinga tek føre seg konsekvensane for norsk regnskapslovgiving som følgje av EU sitt regelverk for internasjonale rekneskapsstandardar (IAS/IFRS) og tilhøyrande tilpassing av EFs rekneskapsdirektiv. Bakgrunnen er ei åtvaring om at Noreg via EØS-forpliktingar må innarbeide ny EF-rett som gjeld det indre marknadssamarbeidet, særleg for børsnoterte konsern.
Hovedfunni
- IAS-forordninga (2002) pålegg børsnoterte konsern å avleggje konsernrekneskap etter IAS/IFRS frå 2005.
- Noreg er gjennom EØS-forpliktingar plikta til å gjere gjeldande EF-rett som påverkar det indre marknadssamarbeidet, inkludert rekneskapsrett.
- Tilpassing av EFs fjerde og sjuande direktiv til IAS-rapportering påverkar grensene for nasjonal regulering og reduserer rommet for tilleggskrav.
- Der forordninga gjeld ("forordningslinja") kan ikkje nasjonale myndigheiter avgrense føretaka si rekneskapsfridom etter IAS/IFRS eller stille tilleggskrav.
- Overgang til IAS/IFRS krev særskilde overgangsreglar og klargjering av kva rekneskapsprinsipp som gjeld ved første gangs opptak.
- Harmoniseringa vil auke samanliknbarheit og marknadstilrettelegging, men kan påføre føretak auka kostnader og krev opplæring i nye standardar.
- Tilsyn, rettsvern og opplysningsplikt må styrkast for å handtere nye rapporteringsstandardar og sikre pålitelegheit i rekneskapsinformasjonen.
Foreslåtte tiltaki
- Endre regnskapslova for å opne for obligatorisk bruk av IAS/IFRS for børsnoterte konsern i tråd med IAS-forordninga.
- Innføre klare overgangsreglar ved første gangs bruk av IAS/IFRS, med fastsette tidspunkt og krav til samanliknande tal.
- Justere nasjonale forskrifter og tolkingar slik at dei ikkje krev tilleggskrav der forordninga legg føringar mot dette.
- Etablere rettleiings- og opplæringsprogram for rekneskapsfører, revisorar og føretak om nye standardar og konsekvensar.
- Styrkje tilsynet og kontrollkapasiteten (økonomiske og administrative ressursar) for å overvake etterleving av nye rapporteringsreglar.
- Klargjere informasjons- og opplysningsplikter til marknadsbrukarar for å sikre god transparens under og etter overgangsperioden.
- Vurdere og implementere tiltak for å avgrense overgangsøkonomiske belastningar for mindre konsern, til dømes tidsavgrensa unntak eller støtteordningar.
Podkast-samandrag (KI-dialog)
Klar til avspeling
Lydsamandrag er klart for denne utgreiinga.
Spør NOUgla KI-assistent