Søk i NOU-arkivet

Utredninga tek for seg ei heilskapleg revisjon av konkurranselova for å møte endringar i marknadsstruktur, digitalisering og internasjonal økonomi. Ho adresserer samfunnsutfordringar knytte til konsentrasjon av marknadsmakt, plattformsøkonomiar, grensekryssande samarbeid og behovet for effektiv handheving. Målet er å oppdatere regelverket slik at det sikrar konkurranse, fremjar forbrukarinteresser og legg til rette for innovasjon og grønn omstilling. Utvalet peikar på at dagens reglar i delar er vanskelege å bruke mot moderne forretningsmodellar, at sanksjonssystemet bør styrkjast for å få avskrekkingseffekt, og at det trengst betre verktøy for å vurdera potensiell marknadsdominans innan digitale nettverk. Vidare blir det lagt vekt på tydelegare reglar for fusjonar, betre informasjonsdeling mellom tilsyn og internasjonalt samarbeid, og auka ressursar og fagleg kompetanse i konkurransemyndigheitene. Samla fører forslaga til eit meir målretta, effektivt og framtidsretta rammeverk for å verna open, innovativ og velfungerande konkurranse i norsk økonomi.

Utgreiinga peikar på at samboarskap i Noreg er utbreidd i alle aldrar, sosioøkonomiske grupper og blant minoritetsbefolkninga, og at ein stor del av barna blir fødde av sambuande foreldre. Dette gjev grunnlag for ei meir samanhengande lovregulering av dei økonomiske forholda mellom samboarar for å sikra både partar og barn ved samliv og ved opphøyr. Utvalet tilrår ei fravikelig samboarlov med korte og samla reglar: definisjon av kven lova gjeld for, regler under samlivet (råderett og sameigsreglar), plikt til informasjonsutveksling, reglar ved opphøyr (deling ved felles born, moglegheit for avtale for andre), og ei særskild vederlagsordning som kompensasjon ved uforutsette økonomiske kostnader av samlivet. Forslaget legg vekt på balanse mellom vern og fridom til å avtale anna. Lova skal gje klåre, praktiske reglar som krev lite domstolsinvolvering, men samtidig sikrar tvisteløysing ved behov. Føremålet er eit betre, men noko snevrare vern enn ekteskap, spesielt retta mot omsyn til barn og økonomisk tryggleik ved samlivsbrudd.

Utgreiinga legg fram eit heilskapleg grunnlag for å erstatte dagens kulturminnelov med ei ny kulturmiljølov som rettar fokuset mot både enkeltminne og større kulturmiljø og landskap. Ho byggjer på kartleggingar og tilstandsdata frå nasjonale register og miljøovervaking, og identifiserer hovudutfordringar som klimaendringar, tap av biologisk mangfald, aukande press frå arealbruk, reiseliv og ferdsel, demografiske endringar og manglande handverkskompetanse. Utvalet synleggjer konfliktar mellom vern og samfunnsbehov, manglande samsvar mellom sektorregelverk, og behov for sterkare kunnskapsgrunnlag og forvaltningsevne. Forslaget peikar på at kulturmiljøet har verdiar som kunnskap, identitet og berekraftig brukaroppleving, og at desse må avvegast mot andre samfunnsinteresser gjennom klåre reglar, betre rollefordeling mellom nivå i forvaltninga og styrka medverknads- og informasjonsrettar i tråd med internasjonale konvensjonar. Utgreiinga inneheld også vurderingar av internasjonalt regelverk, erfaringar frå nordiske land og forslag til nye definisjonar og rettsprinsipp for å sikre betre rettsvern, kunnskapsstyring og økonomisk rammeverk for vern, forvalting og restaurering.

Denne utredninga legg fram eit heilskapleg forslag til ei ny boligleielov med mål om å styrkje leiarrettar og grunnleggande botryggleik for leigetakarar, samstundes som ho skal vere føremålstenleg i dagens leigemarknad. Bakgrunnen er at endringar i marknad, fleksible buformer og aukande tal på korttidsleige har avdekka rettslege hol og asymmetri i maktforholdet mellom utleigar og leigetakar. Utvalet peiker på behovet for tydelegare reglar om standard, vedlikehald, prisfastsetjing, oppseiing og kontroll med mellombelse eller skjulte leigeforhold. Rapporten framhevar at rettstryggleiken for leigetakarar må aukast gjennom klårare vern mot urimelege oppseiingar, styrkt informasjonsplikt ved inngåing av leigeavtalar og betre klagemekanismar. Samstundes søkjer utvalet å balansere interessene ved å leggje til rette for forutsigbarheit for utleigarar og effektiv tvisteløysing. Forslaga omfattar både materielle reglar og prosessuelle løysingar, organisasjons- og opplysningsinnsats, samt forslag til økonomiske eller administrative tiltak for å sikre gjennomføring og etterleving av lova.

Utgreiinga tek utgangspunkt i behovet for å oppdatere norsk lovverk for å gjennomføre forventande EØS-reglar som svarar til direktiv (EU) 2024/790 og forordning (EU) 2024/791 — endringar i MiFID II/MiFIR. Hovudomsyna er å styrkje investorvernet, auke tilgangen til marknadsdata som er naudsynt for å investere i aksjar og obligasjonar, og å gjere marknadsinfrastrukturen meir robust. Målet er å auke likviditeten i kapitalmarknaden slik at selskapa får betre tilgang til finansiering. Utgreiinga peikar på at endringane både krev presise definisjonar i verdipapirhandellova og tilpassingar av gjennomføringsreglar for å få effekt i norsk rett. Det vert understreka at tiltak må balansere transparens og marknadsstabilitet, og at tekniske løysingar for data-tilgang og rapportering er sentrale for realisering av målsettingane. Rapporten gir ei heilskapleg framstilling av føremål, konsekvensar og forslag til lovendringar som ventast å vere i tråd med dei nye EU-reglane, utan dissensar blant medlemmene.

Utgreiinga vurderer behovet for ei samla, moderne rettslege rammme for vidarebruk av offentlege data for å styrkje innovasjon, transparens og effektiv forvaltning. Ho skildrar ei samfunnsutfordring der data frå offentleg sektor i dag er spreidd på mange regelverk, ulik praksis for tilgang, og ofte utilgjengelege eller vanskelege å bruke digitalt. Dette hemmar tenesteutvikling, næringslivets moglegheiter og gjenbruk internt i staten. Samstundes peikar utgreiinga på potensialet i data som ressurs for verdiutvikling og demokratisk innsyn, samstundes som personvern, sikkerheit og kommersielle omsyn må ivaretakast. Utvalet føreslår ei ny, overordna lov som etablerer klåre prinsipp for openheit og vidarebruk, standardiserte krav til maskinlesbare format og metadata, reglar for lisensiering og prisfastsetjing, og styrkt styring og omstillingskapasitet i forvaltninga. Lova skal balansere offentlegheitsprinsippet og kommersielle/tryggingsomsyn, og leggje til rette for både fri tilgang der mogleg og særskilde unntak der det er naudsynt. Forslaga inneber organisatoriske og økonomiske tiltak for implementering, samt innrettingar for å følgje opp teknisk interoperabilitet og rettslege grensar.