Søk på tvers av samtlige offentlege utgreiingar med lynrask hybrid KI-vektorsøk.
NOUgla har oppsummert søket for deg. Bygg vidare på samandraget om du vil vita meir.

Dette forslaget gjev ei grundig gjennomgang av reglane i barnelova om foreldreansvar, barnets bustad og samvær etter samlivsbrudd. Utgreiinga tek utgangspunkt i å setje barnet i fokus og vurderer korleis lovverket påverkar barns omsorgssituasjon, tilknyting til begge foreldre og rettstryggleiken ved konflikt. Samfunnsutfordringa er at auka skilsmissetal og endra familieformer fører til fleire komplekse omsorgssituasjonar der dagens reglar ikkje alltid gir klare løysingar eller bidrar til å redusere konflikt og sårbarheit hos barna. Rapporten peikar på at praksis varierer mellom domstolane og forvaltninga, at reglane om flytting, delt bustad og tvang ved samvær skaper uklarheit, og at rettslege prosessar kan vere både belastande og kostbare. Utvalet sluttar seg til mange endringar for å styrkje barnet sin rett til omsorg og kontakt, å klargjere definisjonar og avvegingar, og å forbetre prosedyrar for gjennomføring og tvang. Nokre spørsmål har likevel delt meining i utvalget, mellom anna rundt delt bustad, definisjon av samvær, og tvangsfullbyrding, og desse er peikte ut som særskilde utfordringar som krev vidare vurdering eller ny praksis.

NOU 2005:4 tek for seg korleis norsk industri kan halde seg konkurransedyktig fram mot 2020. Utgreiinga legg vekt på at globalisering og aukande internasjonal konkurranse krev betre produktivitet, meir kunnskap og styrkt innovasjonsevne i både bedrifter og offentleg sektor. Norsk økonomi har særlege føresetnader: høg yrkesdeltaking, sterke natur- og energiressursar, eit lite heimemarknad og langvarig kostnadsvekst for delar av konkurranseutsatt sektor. Rapporten peiker på svak kommersialisering av forsking, utfordringar knytt til integrerte energimarknader, dårleg tilpassa infrastruktur i fleire regionar og behovet for å prioritere offentleg innsats der det gir best tilbakeføring til konkurranseevne. Samstundes vert det råda mot generelt vern gjennom handelshindringar og støtte; i staden bør ein nytte målretta verkemiddel og referansetesting mot andre lands tiltak når selektive tiltak blir vurderte. Utvalet framhevar at stabil makroøkonomisk politikk, betre formidling av forskingsresultat, satsing på kompetanse og regionale infrastrukturtiltak er sentrale element for å oppretthalde og utvikle industriell verdiskaping i Norge.