Søk i NOU-arkivet

Utgreiinga tek føre seg samanhengen mellom utbreidd deltidsarbeid og bruk av skift- og turnusordningar, særleg innan helse- og omsorgssektoren. Problemet blir skildra både som eit inntektssikringsproblem for den einskilde og som eit samfunnsøkonomisk tap ved ikkje å utnytte tilgjengeleg arbeidskraft. Frå arbeidsgivarhald blir små stillingsbrøkar framheva som nødvendige for å få vaktskift «til å gå opp», medan arbeidstakarar peikar på at enkelte arbeidstidsordningar er så belastande at full stilling ikkje er ønskjeleg eller mogleg. Utgreiinga peikar på at vurdering av om turnus er «like belastande» som skift må sjåast breiare enn berre teljing av kvelds-, natt- og søndags­timar; frekvensen av skiftbytte, lange nattevakter og andre organisatoriske faktorar spelar inn. Tidlegare forsøk på partssamordning har ikkje lukkast, og det finst juridiske verkemiddel som fortrinnsrett for deltidsansatte, men verknaden må kartleggast betre. Målet er å føreslå både lovendringar og praktiske tiltak som kan redusere ufrivillig deltid, betre arbeidsmiljøet og sikre tenestekvalitet og effektiv ressursbruk, samtidig som konsekvensar for likestilling, arbeidskraftsbehov og offentlege budsjett blir vurderte.

Utgreiinga tek for seg mangelen på faste reglar for rutinemessig nedgradering og offentleggjering av beskytta dokument i Noreg. Ho kjem som respons på ei endra haldning til hemmeleg materiale, aukande krav om innsyn og ei erkjenning av at for mykje og for høgt graderte dokument kan skape unødig sensasjon og hindre tilgjenge for forsking og historisk arbeid. Samstundes presiserer utvalet at føresegner for vern av informasjon viktig for rikets tryggleik og relasjonar til framande makter må ivaretakast. Utgreiinga dokumenterer tendens til overgradering, manglande rutinar for nedgradering og sprik mot praksis i nære allierte land. Ho gjennomgår gjeldande sikkerheits- og beskyttelsesinstruksar, offentlegheitslova (1970) og erfaringar frå andre land og NATO. På grunnlag av dette føreslår utvalet ei revisjon og utfylling av regelverket, innføring av rutinar for periodisk nedgradering, etablering av faste faglege organ som etatsutval og eit sentralt nedgraderingsråd, og tydlegare sambandsreglar mellom gradering og unntak i offentlegheitslova. Vedlegg inneheld utkast til endringar i instruksar, lovtekst og praktiske stempel. Utgreiinga peikar òg på administrative og økonomiske konsekvensar ved gjennomføring og legg vekt på balansen mellom tryggleik og offentleg tilgang for forsking og samfunnssynleggjering.