Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (2008)
NOU 2008: 17 - Skift og turnus – gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid
Utgreiinga tek føre seg samanhengen mellom utbreidd deltidsarbeid og bruk av skift- og turnusordningar, særleg innan helse- og omsorgssektoren. Problemet blir skildra både som eit inntektssikringsproblem for den einskilde og som eit samfunnsøkonomisk tap ved ikkje å utnytte tilgjengeleg arbeidskraft.
Hovedfunni
- Deltid er særleg utbreidd i helse- og omsorgssektoren og oppfattast som både eit personleg inntektsproblem og eit samfunnsøkonomisk tap («undersysselsetting»).
- Arbeidsgivarar brukar ofte låge stillingsbrøkar for å få vaktskifta til å «gå opp», noko som bidreg til mange småbrøkstillingar.
- Mange arbeidstakarar meiner at arbeidstidsordningane sjølve er for belastande, og at turnus kan hindre ønskjeleg heiltidsarbeid.
- Vurdering av om turnus er samanliknbar med skift må inkludere fleire faktorar enn berre talet på natt-, kveld- eller sundagstimar, mellom anna skiftefrekvens og ulempevakters fordeling.
- Tidlegare partssamarbeid har ikkje klart å utvikle ein omforent definisjon eller løysing for samanlikning av belastning i turnus vs. skift.
- Det finst lovmessige reiskapar (bl.a. fortrinnsrett for deltidsansatte), men effekten og praktisk innføring av desse reiskapane er dårleg kartlagd.
- Eventuelle endringar i regelverket for turnus vil få ringverknader utanfor helsesektoren og må vurderast opp mot arbeidsmiljø, likestilling og offentlege kostnader.
Foreslåtte tiltaki
- Klargjere og lovfeste presise kriterium for når ein turnusordning kan reknast som «like belastande» som skift, inkludert faktorar som skiftefrekvens, nattlengd og ulempevakters fordeling.
- Styrkje og systematisere oppfølginga av fortrinnsrett for deltidsansatte (kartlegging, informasjon og etterleving), og gjere denne ordninga meir effektiv i praksis.
- Innføre og stimulere alternative arbeidsplanleggingsmodellar og bemanningsløysingar (fagleg miks, faste stillingsstorleikar, fleksible turnusar) gjennom pilotsatsingar i utvalde kommunar/verksemder.
- Tilrå økonomiske insentiv eller kompensasjonsordningar for å redusere bruk av mange småbrøkar (t.d. statlege tilskot ved omrekkjing til større faste stillingar der tenestekvalitet krev det).
- Påleggje partar i arbeidslivet å etablere lokale referansegrupper for arbeidstidsplanlegging og fullføre forhandlingar om praktiske løysingar innan avtalte fristar.
- Utrede og eventuelt innføre styrka rettslege handhevingstiltak mot uønskt deltidsbruk, kombinert med støtteordningar for omstilling av arbeidstidsorganisering.
- Kreve konsekvensutgreiingar ved forslag til regelendringar som vurderer arbeidsmiljø, likestilling, arbeidskraftsbehov og budsjettmessige/verknadsøkonomiske effektar før gjennomføring.
Spør NOUgla KI-assistent