Søk i NOU-arkivet

Utgreiinga tek for seg korleis realkompetanse kan dokumenterast og nyttast som alternativ til generell studiekompetanse ved opptak til høgare utdanning, og korleis kortare og tilpassa studieløp kan etablerast. Ho er forankra i kompetansereformen og møter eit samfunn i rask endring med aukande krav til etter- og vidareutdanning. Hovudutfordringa er å gjere erverva kunnskap og ferdigheiter frå arbeid og samfunnsliv omsetjbare, verifiserbare og samanliknbare med formell kompetanse slik at vaksne utan vidaregåande sertifikat får reell tilgang til studium. Utvalet peikar på at institusjonane må byggje ordningar for dokumentasjon og vurdering, samstundes som ein tek omsyn til kvalitet og omfang i ordinære studium. Det blir tilrådd å vurdere praksis for privatisteksamensar, avkorting av studieløp basert på dokumentert realkompetanse, og opning for skjerma eller individuelle løp for spesielle grupper. Utgreiinga framhevar behovet for eit nasjonalt rådgjevande organ, klåre kriterium for verifikasjon, og finansierings- og organisasjonsløysingar som gjer at etter- og vidareutdanning kan utviklast utan å underminere ordinær fagleg kvalitet.

Denne utgreiinga tek føre seg korleis høgare utdanning på Østlandet kan verte både fagleg allsidig og meir jamt geografisk fordelt, under premisset om at det ikkje skal opprettast nytt universitet på Østlandet i planperioden. Ho byggjer på ei utfordring med sterk kapasitetsbelastning i Osloområdet og ønskje om å stagge vekst ved Universitetet i Oslo ved å flytte aktivitet og byggje ut eksisterande institusjonar eller opprette distriktshøgskolar. Utvalet framstiller prognosar fram mot ca. 1990 for studenttilgang og total studentbestand, vurderer kor mykje kapasitet som manglar på Østlandet, og drøftar geografisk plassering og organisering med sikte på best mogleg utnytting av offentlege ressursar. Rapporten peikar også på kortsiktige, provisoriske tiltak for å redusere presset i Oslo, behovet for betre studievegleiing, endringar i opptaksreglar, auka vekt på etter- og vidareutdanning, og ressurs- og kostnadsrekningar for drift og investering. Det finst ein mindretalsinnstilling kring omgrepet «distriktshøgskole» med fokus på organisering, fagleg tilknyting til universitet og forsking. Hovudmålet er å etablere eit mønster med distriktshøgskolar og betre regional kapasitetsfordeling utan å svekkje den faglege kvaliteten.