Søk i NOU-arkivet

NOU 2019:18 vurderer korleis skattesystemet påverkar og bør utformast for næringa vi kallar havbruk (særleg oppdrett av laksefisk). Utvalet tek utgangspunkt i ei rask vekst i verdiskaping og eksport, samtidig som produksjonens naturgitte rammer gir særlege eigenskapar: innsats av avgrensa naturressursar, store svingingar i lønsemd, høge kapitalkrav og miljø- og samfunnsinteresser lokalt. Utfordringane er å utforme skattlegging som både tek omsyn til effektiv ressursbruk, fordelingsomsyn og krav om stabilitet og forutsigbarheit som næringa treng for investeringar. Rapporten peikar på at dagens skatteregime har svakheiter knytt til handtering av ressursrente, ulik behandling mellom ulike selskapsformer og høve for skatteplanlegging og overskifting av skattbar inntekt. Utvalet tilrår tiltak for å auke nøytralitet og effektivitet i skattlegginga, styrkje reglane mot skatteomgåing, klargjere skattemessig handsaming av biologiske eigendelar og forbetringar i avskrivings- og tapshandtering for å betre samsvar mellom økonomisk og skattemessig behandling. Målet er eit stabilt og rettferdig system som sikrar nasjonale inntekter frå knapp naturressurs, utan å hemme verdiskaping og innovasjon i sektoren.

Denne utgreiinga tek for seg korleis Havbruksnæringa i Noreg kan utviklast frå ei milliardnæring til ei større hovudnæring gjennom målretta forsking og kompetansebygging. Bakgrunnen er at laks og ørret dominerer, men at det finst stort potensial for marine artar og nye produkt. Samfunnsutfordringa er å auke lønnsemd og konkurranseevne, sikre berekraftig oppbygging av marine artar, redusere sjukdomsproblem og bygge opp nasjonal kompetanse og forskingsinfrastruktur. Rapporten peikar på åtte overordna programområde som bør prioriterast, med særleg nasjonale program innan helse/miljø/sjukdom, nye artar og kompetanseoppbygging. Tiltaka omfattar både grunnforsking og meir operative utviklingsprogram, etablering av nasjonalt forskingssenter for marine stamorganismar, styrking av universiteta og stipendordningar, samt integrering av miljø- og bioteknologispørsmål. Finansiering og koordinering frå staten saman med næringa vert framheva som avgjerande; eit foreslått statleg engasjement er om lag 300 mill. kroner per år i perioden som gjeld, med tillegg for investeringar i utstyr og anlegg. Handlingsplanen er retta mot nær framtid, med fleksibilitet til å endre prioriteringar etter 3–5 år.