Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
NOU 2019: 18 - Skattlegging av havbruksvirksomhet
Norsk havbruksnæring har naturgitte fortrinn og begrensede, statlig tildelte tillatelser, noe som genererer betydelig økonomisk grunnrente som i hovedsak har tilfalt eierne. NOU-en påpeker at fellesskapet i dag mottar en liten av denne ressursrenten, i motsetning til praksisen i petroleums- og vannkraftsektoren.
Hovedfunni
- Havbruksnæringa er i sterk vekst med høg lønsemd og store investeringar, samtidig som produksjonen er avgrensa av naturgitte tillatelser og lokale miljøomsyn.
- Dagens skattereglar handsamar ressursrente og kapitalkostnader lite konsekvent mellom ulike eigarformer og aktivitetar, noko som kan påverke investerings- og organisasjonsval.
- Biologiske eigendelar og verdiendringar (bestand og fisk) skaper særlege skattemessige problem ved vurdering av inntekt og tapsføring.
- Det finst reell risiko for skatteplanlegging og overskifting av skattbar inntekt mellom konsern, som svekker skattegrunnlaget for staten.
- Avskrivings- og tapsreglar gir ikkje alltid god samsvar mellom økonomisk realitet og skattemessig resultat for nyinvesteringar og ved store svingingar i marknadsprisar.
- Lokale og regionale omsyn, samt konsesjonssystemet, inneber at samfunnsøkonomiske rentear og ressursrente bør takast i vare i skattepolitikken.
- Etterlyst større klarheit og forenkling i skattereglane for næringa for å auke forutsigbarheit for løpande drift og langsiktige investeringar.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre eit særskilt regime for å fange opp ressursrente frå havbruk, slik at knapp nasjonal ressurs gir tilbake til fellesskapet utan å miste investeringsinsentiva.
- Klargjere og einsarte skattemessig handsaming av biologiske eigendelar og verdiendringar, med reglar som gir meir stabil og intuitiv resultatutrekning.
- Strengare reglar mot internprising og overskifting av skattepliktig inntekt, inkludert gjennomsyn av konsernarrangement og lånefinansiering på tvers av jurisdiksjonar.
- Endringar i avskrivings- og tapshandtering for å betre samsvar mellom økonomisk levetid, investeringssyklusar og skattegrunnlag (t.d. meir fleksible eller målretta avskrivingar).
- Tilretteleggje for ein enklare og meir forutsigbar skattestruktur for små og mellomstore aktørar for å redusere administrative kostnader og skatteunngåingsinsentiv.
- Innarbeide overgangsreglar og klåre retningslinjer ved konsesjonsovergangar og salg av lokaliteter for å hindre skattarbitrage.
- Auka krav til rapportering og transparens i næringa, inkludert betre statistikk og opplysningsplikt som grunnlag for løpande tilpassing av skattepolitikken.
Spør NOUgla KI-assistent