Søk i NOU-arkivet

Utgreiinga vurderer om dagens jury-/lagretteordning i alvorlege straffesaker skal haldast ved lagmannsrettane, og korleis domstols-samansetjinga best kan tryggje rettstryggleik, prosessøkonomi og tillit. Ho tek utgangspunkt i at spørsmålet rører ved grunnleggjande prinsipp om kven som avgjer skuld, retten si openheit og korleis lekdommarar skal høyrast. Utvalet er delt: éi fraksjon vil vidareføre lagrette for dei mest alvorlege skuldspørsmåla, med lagretta som avgjev skuld og heile lagretta medverkar ved straffutmåling; den andre fraksjonen meiner juryordninga bør avviklast til fordel for ei utvida meddomsrett i lagmannsretten. Begge framlegg har felles omsyn: sikre at alvorlege saker får fagleg og demokratisk forankra handsaming, avgrense ressursbruk, skjerme sårbare fornærma frå å måtte forklare seg på ny, og gje klare reglar for når lekdommarar skal delta. Utvalet føreslår òg reglar om dommarrolla i høve til å setje til side juryavgjersler, krav om tersklar for kva saker som får lagrette, og ordningar for avspeling av tidlegare lyd-/bildeopptak i ankeforhandlingar. Samla legg rapporten opp til å prioritere ein fleksibel, meir einsarta prosessordning som balanserer tillit, saklegheit og praktisk gjennomførbarheit.

Utgreiinga vurderer korleis straffeprosessens organisering kan styrkjast for betre effektivitet og rettssikkerheit gjennom to-instansbehandling, endringar i ankeordninga og ei revisjon av juryordninga i lagmannsrett. Ho tek utgangspunkt i praksisproblemer ved jury: prosessuelle vanskar, tid- og kostnadsbruk, og samspel mellom legdommarar og fagdommarar. Utvalet er samd om fleire tiltak som gjeld ankepost, handtering i lagmannsrett og reglar om gjenopptakelse, men deler seg i spørsmålet om vidareføring av juryen i alvorlege saker (fengsel over 6 år). Flertalet går inn for at lagmannsretten skal fungere som meddomsrett også i desse sakene for å forenkle saksbehandling, betre samarbeidet mellom faglege dommarar og legdommarar, og redusere prosessuelle problem knytte til jury. Mindretalet vektlegg tradisjonelle og ideologiske omsyn: juryen som folkets dom og som vern mot fagdommardominans, samt særskilde prosessfordelar ved jury. Utgreiinga vurderer vidare unntak i lagmannsrettsbehandling og behovet for å avlaste Høyesteretts kjæremålsutval og reguleringar ved gjenopptakelse.