Søk i NOU-arkivet

Utgreiinga vurderer om klager på Konkurransetilsynet bør handerast i Markedsrådet i staden for å opprette eit eige konkurranseklageorgan. Ho skildrar at sakene på marknadsførings- og konkurranseområdet har felles tema: næringsaktørars åtferd i marknaden og verknader for forbrukarar og samfunn. Samstundes peikar utvalet på tydelege skilnader: konkurransesakene krev omfattande rettslege og særleg økonomiske analysar, ofte med mykje faktagrunnlag og krav om rask handsaming ved fusjonar. Markedsrådet er i dag eit breitt samansett, deltidsbasert nemndorgan med ni oppnemnde medlemmar og eit lite felles sekretariat (om lag 20 % stilling). Utvalet meiner at sakstilfanget kan vere samanliknbart, men at dei få, men store konkurransesakene krev annan kompetanse, kapasitet og arbeidsform enn dagens Markedsråd. Løysingar som blir vurderte er redusert tal medlemmar per sak (tre, med mogleg forsterka nemnd på fem), fleksibel sakssamansetjing frå eit større oppnemnd ledd, styrkt sekretariat og felles løysingar mellom nemndene. Konklusjonen er at Markedsrådet kan fungere som klageorgan dersom det vert supplert med konkurransefagleg og økonomisk kompetanse, auka ressursar og tilpassa arbeidsform og organisering.

Denne utgreiinga vurderer korleis klagesaksbehandlinga på utlendingsfeltet best kan organiserast for å ivareta både politisk styring, rettstryggleik, effektivitet og legitimitet. Bakgrunnen er at dagens system oppfattast som fragmentert og sårbart for manglande forutsigbarheit og ressursstyring. Utgreiinga analysar utfordringar knytte til saksbehandlingstid, rollefordeling mellom forvaltning og politisk nivå, samt tillit i møte med klagande og innsynsbehov. På dette grunnlaget legg utvalet fram ei heilskapleg modell for klagebehandling som inneheld konkrete forslag til endringar i utlendingslova og statsborgarskapslova, med mål om tydeleggjering av klageretten, styrkt rettstryggleik og meir effektiv og likebehandlande praksis. Forslaga fremjar blant anna institusjonelle endringar for å sikre uavhengig og fagleg robust handsaming, fastsetjing av saksbehandlingsfristar, betre informasjonsflyt mellom etatar, og tiltak for å betre ombud og rettshjelp for klagande. Utgreiinga vektlegg òg at organisatoriske grep må kombinerast med nødvendige ressursar og klår juridisk forankring for å lykkast i å auke både effektiviteten og tilliten til systemet.

Utgreiinga tilrår å erstatte det eksisterande tosporede systemet for handsaming av klager på advokatar med ei eiga, frittståande disiplinærordning som gjeld alle advokatar i landet. Bakgrunnen er ønskje om meir einskapleg, open og fagleg legitim handsaming av både åtferdsmessige brot og uenigheiter om salær. Forslaget skil mellom førsteinstans regionale disiplinærutval, samansett av advokatar, og ein ankeinstans — ei disiplinærnemnd med blanding av dommar, representantar for brukarar og praktiserande advokatar. Justisdepartementet held fram med å utstede advokatbevillingar, men myndigheita til å tilbakekalle vert delegert til dei nye disiplinærorgana. Utvalet går imot pålegg om obligatorisk medlemskap i advokatforeininga og støttar eit forbod mot salær på prosentbasis utover det som følgjer av lov eller offentlege forskrifter. Forslaget krev endringar i domstollova og nye reglar om habilitet, teieplikt og «god advokatskikk», samt forskrifter om saksbehandling. Utgreiinga vurderer òg om tilsvarande reglar bør omfatte juridiske kandidatar utan bevilling, og legg vekt på økonomiske og administrative tilpassingar, med krav om minst eitt alternativ utan auka ressursbruk.