Søk i NOU-arkivet

Utgreiinga tek utgangspunkt i at dagpengar etter folketrygdlova hovudsakleg blir gjevne til personar med tidlegare lønna arbeid. Ho har undersøkt om andre livsgrunnlag — særleg ulønna omsorgsarbeid i heim og gjennomgått utdanning — kan gi rett til dagpengar ved arbeidsløyse. Bakgrunnen er signal om at slike grupper kan ha vore hindra frå lønna arbeid av samfunns- eller familieomsyn, og at personar som nettopp har avslutta utdanning kan stå dårlegare på arbeidsmarknaden. Utvalet vurderer samtidig om tidlegare ytingar (til dømes sjukepengar eller tidlegare dagpengar) skal likestillast med arbeidstilknyting ved kvalifikasjonskravet. Konklusjonen er avgrensa og føre-var: ein går ikkje inn for ei generell rett for alle som står registrerte ved arbeidskontor, fordi dette ville bli ein generell kontantstøtte med store økonomiske og administrative konsekvensar, og kunne få uheldige utslag i regionar med svakt arbeidsmarked. Utvalet peiker på at vurderingar må avgrensast til konkrete grupper, at krav utover vanlege kvalifikasjonsvilkår kan vere naudsynt, og at berekningsmåtar, økonomiske følgjer og administrative forhold må klarleggast før eventuelle lovendringar.

Arbeidsgruppa har vurdert to parallelle trygdeordningar for fiskarar — minstelottsgarantien og A-trygd for fiskere — og peiker på behovet for ei helskapleg samordning. Utredninga skildrar at ordningane, slik dei vart administrerte ved etableringa i 1980, førte til uklarheitar i regelverk, diskriminerande avgrensingar for visse grupper og vesentlege administrative og likviditetsproblem. Budsjettanslag viste seg å vere utilstrekkelege, og Garantikassen opplevde overskridingar og likviditetsknappheit som følgje av mangelfullt grunnlag for budsjettering. Arbeidsgruppa legg fram forslag som standardiserer garantiperiodar, forenklar og opphevar ulik differensiering, innfører klare reglar for godskriving av driftstid ved opplag og presiserer berekningsgrunnlaget for minstelott. For A-trygd blir det føreslege betre samordning med garantiordningane, klarare regelverk mot diskriminering i kvoteregulert fiske og faste framgangsmåtar ved ledigheit. Forslaga skal redusere administrative problem, auke forutsigbarheita, gi eit meir rettferdig sikkerhetsnett for fiskarar og vere sette i verk frå 1. januar 1982, med økonomiske og administrative konsekvensvurderingar lagt fram i rapporten.