Søk i NOU-arkivet

Utgreiinga vurderer tekniske løysingar og lokaliseringsalternativ for mellomlagring av brukt reaktorbrensel og langlivet mellomaktivt avfall i eit 50–100 års perspektiv. Ho tek føre seg organisatoriske og økonomiske rammer, tekniske krav til avfallspakkar, arealbehov og nødvendig infrastruktur ved eksisterande anlegg (Kjeller, Halden) og ved aktuelle nye løysingar (Gimsrød eller fjellanlegg). Hovudkonklusjonen er at det ikkje finst eit eintydig tidspress for å byggje eit nytt stabilt mellomlager, grunna stor usikkerheit om mengder, framtidige forskriftskrav (bl.a. overføring til forurensningslova) og moglegheita for opparbeiding/gjenvinning i utlandet. Utvalet peikar på verdien av ein trinnvis beslutningsprosess: gjere forstudier, kartleggje geologi ved boreprøver, systematisere dokumentasjon om brenselet, starte arbeid med anslag for mengder og avfallstypar, og avklare finansieringsprinsipp (forureinar betalar). Flertalet tilrår opparbeiding i utlandet (Frankrike vurdert best) for delar av brenselet, kombinert med mellomlagring av returavfall inntil endeleg deponi finst. For lagringsbestandig brensel tilrår utvalet nytt mellomlager basert på transportable lagringsbeholdarar med god kapasitet og fleksibilitet. Samstundes er det framheva ein dissens om rangering av alternativ og eit argument for å utsetje endelig val for å utnytte opsjonsverdi ved ny informasjon og mogleg gjenbruk av eksisterande anlegg.

Utgreiinga tilrår å erstatte det eksisterande tosporede systemet for handsaming av klager på advokatar med ei eiga, frittståande disiplinærordning som gjeld alle advokatar i landet. Bakgrunnen er ønskje om meir einskapleg, open og fagleg legitim handsaming av både åtferdsmessige brot og uenigheiter om salær. Forslaget skil mellom førsteinstans regionale disiplinærutval, samansett av advokatar, og ein ankeinstans — ei disiplinærnemnd med blanding av dommar, representantar for brukarar og praktiserande advokatar. Justisdepartementet held fram med å utstede advokatbevillingar, men myndigheita til å tilbakekalle vert delegert til dei nye disiplinærorgana. Utvalet går imot pålegg om obligatorisk medlemskap i advokatforeininga og støttar eit forbod mot salær på prosentbasis utover det som følgjer av lov eller offentlege forskrifter. Forslaget krev endringar i domstollova og nye reglar om habilitet, teieplikt og «god advokatskikk», samt forskrifter om saksbehandling. Utgreiinga vurderer òg om tilsvarande reglar bør omfatte juridiske kandidatar utan bevilling, og legg vekt på økonomiske og administrative tilpassingar, med krav om minst eitt alternativ utan auka ressursbruk.

Denne utgreiinga vurderer korleis Politiets overvåkingstjeneste (POT) bør organiserast, styrast og rettleiast for å møte eit endra trusselbilde samtidig som privatliv og rettstryggleik blir ivaretekne. Utvalet slår fast at Noreg framleis treng ein overvakingsteneste av omsyn til rikets sikkerheit, men at tidlegare instruksbrot og ulovlege praksisar har svekt tilliten til tenesta. Løysinga må vere ei kombinasjon av tydelege politiske rammer og fleksibel, fagleg leiing internt i tenesta. Politisk legitimitet og klåre prioriteringar frå høgt nivå (regjeringsnivå) skal styre ressursfordeling og oppgåveval, medan overvåkingssjefen får handsamingsansvar innanfor desse rammene og faglege høve til å fråvike når nødvendig. Utvalet tilrår å halde POT som eit særorgan innan politiet, med to overordna (riksadvokaten for etterforsking og justisministeren for anna verksemd), styrka rapportering til Justisdepartementet, førebyggande politisk behandling av trusselbilete og prioriteringar, og administrative tiltak for betre organisasjonsfleksibilitet og ansvarsklaring. Målet er å gjenopprette tillit gjennom opne, entydige reglar og betre politisk styring utan å undergrave tenesta si operative fagautonomi.

Utgreiinga vurderer korleis straffeprosessens organisering kan styrkjast for betre effektivitet og rettssikkerheit gjennom to-instansbehandling, endringar i ankeordninga og ei revisjon av juryordninga i lagmannsrett. Ho tek utgangspunkt i praksisproblemer ved jury: prosessuelle vanskar, tid- og kostnadsbruk, og samspel mellom legdommarar og fagdommarar. Utvalet er samd om fleire tiltak som gjeld ankepost, handtering i lagmannsrett og reglar om gjenopptakelse, men deler seg i spørsmålet om vidareføring av juryen i alvorlege saker (fengsel over 6 år). Flertalet går inn for at lagmannsretten skal fungere som meddomsrett også i desse sakene for å forenkle saksbehandling, betre samarbeidet mellom faglege dommarar og legdommarar, og redusere prosessuelle problem knytte til jury. Mindretalet vektlegg tradisjonelle og ideologiske omsyn: juryen som folkets dom og som vern mot fagdommardominans, samt særskilde prosessfordelar ved jury. Utgreiinga vurderer vidare unntak i lagmannsrettsbehandling og behovet for å avlaste Høyesteretts kjæremålsutval og reguleringar ved gjenopptakelse.