Søk i NOU-arkivet

Denne rapporten granskar ei alvorleg ukontrollert grunn-gass-utblåsning under leteboring ved blokk 6407/6 på Haltenbanken 6. oktober 1985. Ein grunn-gass-strøm kom opp under ordinær boring før utblåsningsventilen var montert. Gass rik på sand og partiklar øydela plattformens gassavleidingsutstyr, sprakk kontroll med gassstraumen og førte til antenning, eksplosjon og omfattande brannskadar. Plattformen vart raskt evakuert og 79 av 80 personar vart redda, medan materielle tap blei vurderte til fleire hundre millionar kroner. Rapporten går systematisk gjennom teknisk utstyr, brønnprogram, operative prosedyrar, kommunikasjon og alarmsystem, stabilitet og evakuering, samt regelverk og tilsyn. Analysen peikar på kombinasjonen av underdimensjonert gassavleding og utilstrekkeleg instrumentering, manglande forståing av grunn-gass-risiko ved planlegging av brønnen, kommunikasjonssvikt mellom hovudfunksjonar om bord og utilstrekkeleg beredskap for å flytte plattform i ein nødsituasjon. Vidare blir arbeidsmiljø, ansvarslinje og opplæring i brønnkontroll vurdert som vesentlege svake punkt. Rapporten sluttar med konkrete tilrådingar for styrka planlegging, teknisk utstyr og regelverk / tilsyn for å redusere risikoen for tilsvarande ulykker i framtida.

Utredninga kartlegg særtrekka ved norske ensidige industristader og dei utfordringane dei skaper for lokal sysselsetjing, busetnad og regional politikk. Ho tar utgangspunkt i at mange stader er svært avhengige av ein eller få hjørnesteinsbedrifter, og at strukturelle endringar i bransjar som fiskeforedling og metallindustri trugar arbeidsgrunnlaget. Rapporten peikar på klare geografiske mønster: ein stor del av stadene ligg i Nord-Noreg og på Vestlandet, og dei fleste er isolerte. Befolknings- og sysselsettingsutviklinga syner at desse stadene hadde vekst på 1950-talet og samla vekst i 1970-åra, men lågare enn norske tettstader generelt, og veksten har flata ut. Utredninga vurderer offentlege rammevilkår og tiltak som påverkar moglegheitene for omstilling, og legg vekt på at løysingar i hovudsak bør kome gjennom generelle verkemiddel framfor særordningar. Samtidig skal verkemidla utformast slik at etablering og drift av nye og eksisterande bedrifter blir handsama så likt som mogleg, og at tiltak retta mot hjørnesteinsbedrifter og lokalsamfunn blir vurderte både på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Det føreligg fleire strategiske alternativ for å møte nedtrapping, omlegging og behovet for nye arbeidsplassar i desse lokalsamfunna.