Søk i NOU-arkivet

Denne utgreiinga tek for seg problemstillinga låg lønn innanfor lønnstakargruppa, med vekt på definisjon, lønnsstruktur og konkrete verkemiddel. Bakgrunnen er ein politisk og fagleg interesse for å betre situasjonen til dei lavast lønte fram mot inntektsoppgjeret, samt å vurdere følgjene av tiltak for sysselsetting, konkurranseevne og den samla økonomien. Rapporten byggjer på tidlegare fagutgreiingar som peikar på at lønnsforskjellar spring ut av næringsstruktur, utdanningsnivå, geografiske skilnader, lønnssystem og offentleg sektor sin rolle. Statistikk visar konsentrasjon av låge lønningar i delar av industrien, varehandel, transport og serviceyrke, samt klare kjønnsskilnader. Utvalet avgrensar analysen til lønnstakarar og drøftar både marknadsbaserte og offentleg finansierte løysingar: tradisjonelle oppgjerstillegg, minstelønnsgarantiar, lovfesta minstelønn, bransjeordningar finansierte av alle arbeidsgivarane, offentlege tilskotsordningar, særskattar og skattepolitiske tiltak med låginntektsprofil. Vidare vurderer utgreiinga administrative og juridiske sider ved forslag, og analyserer kort økonomiske verkningar for sysselsetting og konkurranseevne. Konklusjonen er at fleire verkemiddel finst, men at kvar ordning har avvegingar mellom målreising for inntektssikring, kostnader for arbeidsgivarar, mogleg verknad på sysselsetting og krevjeleg administrasjon.