Hopp til hovudinnhald
NOUinnsiktBETA
Heim
TemaForfattararOpp av skuffen
StatistikkSpråkanalyserTidslinjeRelasjonsdiagramPolitikkutvikling
Mine favorittar
Om ossMetode og transparens
Admin
NOUinnsikt

Ein intelligent portal for innsikt, fritekstsøk og analyser i Noregs offentlege utgreiingar (NOU).

Utarbeidd etter klarspråk- og tilgjengelegheitsprinsipp.

Innsikt

  • Tema
  • Forfattarar
  • Opp av skuffen

Analyse

  • Statistikk
  • Tidslinje
  • Relasjonsdiagram
  • Politikkutvikling

Informasjon

  • Heim
  • Mine favorittar
  • Om oss
  • Metode og transparens
  • Sikkerheit & IT-godkjenning
  • Personvern & Cookies
  • Admin

Viktig oppmoding om KI-generert innhald

Informasjonen på denne nettsida er analysert og tilrettelagt ved hjelp av kunstig intelligens (KI). Me oppmodar alle brukarar til å kvalitetssikre og validere informasjon mot dei originale, offisielle dokumenta frå Regjeringa. NOUinnsikt er eit uavhengig verktøy for innsikt og analyse.

© 2026 NOUinnsikt. Utvikla for enklare statleg innsikt.

Metode og transparens•Personvern & Cookies•Om oss•Kontakt: kontakt@nouinnsikt.no
Heim
Statistikk
Forfattarar
Om oss

Søk i NOU-arkivet

Søk på tvers av samtlige offentlege utgreiingar med lynrask hybrid KI-vektorsøk.

Kva seier utgreiingane om lærarnormen eller kjernekraft?

Søkeresultat for «Marin»

Nullstill søk

NOUgla sitt samandrag av søket

Interaktiv KI-Analyse

NOUgla har oppsummert søket for deg. Bygg vidare på samandraget om du vil vita meir.

NOUgla analyserer og skriv samandrag av utgreiingane...
Vill du bygge vidare på søket? Spør NOUgla meir om «Marin»:
Relevansfilter:iDatagrunnlag & MetodikkVel relevansnivå for vising. 'Kjerne ≥80%' viser dokument der temaet er sentralt i tittel/kapittel, 'Direkte 70–79%' inkluderer utdjupande dekning, 'Omtalt & Relatert <70%' inkluderer perifere treff, og 'Alle treff' viser alt med semantisk relevans.Klikk her for å forstå korleis data er samla inn →
NOU 2005: 10
✨ 85% TREFFiDatagrunnlag & MetodikkRelevansscoren (0-99%) vert rekna ut via 5 signal: dekningsgrad, termtettleik, tittelplassering, semantisk likskap og sjeldsynte ord. Klikk for metodikk.Klikk her for å forstå korleis data er samla inn →🔍 1 TREFF I TEKSTEN PODCAST
Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser
Klima, miljø & naturressursarHav, vassdrag & marine ressursar

Denne utgreiinga legg fram eit samla lovforslag — havressurslova — for å styre utnytting av viltlevande marine ressursar og tilhøyrande genetisk materiale. Bakgrunnen er behovet for å forenkle og klargjere regelverket, harmonisere med internasjonale forpliktingar og nærliggande sektorlover og å ta betre omsyn til økosystem, biologisk mangfald og samfunnsinteresser langs kysten. Samfunnsproblema som lovforslaget tek sikte på å møte, er overutnytting, skadeleg bifangst, fragmentert regulering, og manglande kontroll med kommersiell utnytting av genetisk materiale. Utgreiinga legg vekt på føre-var-prinsippet, ei økosystembasert forvaltning, effektiv kontroll og openheit i beslutningsprosessane, samstundes som ho skal leggje til rette for optimal utnytting og verdiskaping. Sentralar konklusjonar er at ressursane og det marine genetiske materialet skal eigast av staten, at det bør etablerast klar heimel for områdesperrar og forbod (t.d. mot trål i territorialsona med visse unntak), at ilandføringsplikt og reglar mot bruk av sprengstoff og gift skal skjerme artar og livsmiljø, og at kvotesystem og tildelingsreglar skal gje presise høve for fartøy, industribedrifter og undervisningsinstitusjonar. Det blir òg føreslege klare reglar for marin bioprospektering, forsking og kontrolltiltak for å sikre etterleving og bærekraftig forvaltning.

9. juni 2005Sjå meir
NOU 1982: 28
✨ 85% TREFFiDatagrunnlag & MetodikkRelevansscoren (0-99%) vert rekna ut via 5 signal: dekningsgrad, termtettleik, tittelplassering, semantisk likskap og sjeldsynte ord. Klikk for metodikk.Klikk her for å forstå korleis data er samla inn →🔍 1 TREFF I TEKSTEN
Bedre utnyttelse av marine ressurser
Klima, miljø & naturressursarHav, vassdrag & marine ressursar

Denne NOU-en analyserer korleis Noreg kan auke den økonomiske verdien av levande marine ressursar — fisk, skalldyr, tang og tare — ved å sjå heile verdikjeda frå havressurs til forbrukar. Rapporten peikar på at tradisjonelle ressursar sviktar og at næringa står i ei økonomisk vanskeleg situasjon som krev raske, målretta tiltak for innovasjon, produktfornying og marknadsarbeid. Utvalet legg vekt på å styrkje samband mellom forsking, utvikling og praktisk bruk i industri og fangst og foreslår organisatoriske og økonomiske verktøy for å få nye prosjekt i gang utan opphald. Internasjonale avtalebindingar og handelshindringar påverkar avsetnad og prisar, og regelverk og omsetningsordningar bør gjennomgåast for forenkling og rasjonalisering. Oppdrett og kulturbetinga tiltak vert framheva som viktige framtidsvegar, medan tang- og tarepotensialet blir nemnt som underutforska. Rapporten føreslår eit nytt utviklingsfond og samordna innsats for å sikre at forsking og utvikling fører til auka omsetningsverdi, betre lønsemd og eit grunnlag for langsiktig sysselsetjing og busetjing i kystsamfunn.

Juni 1982Sjå meir