Søk i NOU-arkivet

Denne utredninga tek for seg korleis kvotesystemet i norske fiskeri kan reformerast for å ivareta både berekraft, legitimitet og verdiskaping. Bakgrunnen er at marknaden for fiskekvotar over tid har skapt sterke eigedomsrettar og store økonomiske gevinster (ressursrente) som i liten grad tilfell staten og lokalsamfunn. Samfunnsutfordringa er å utforme reglar som både sikrar effektive fangstinsentiv og fordeler den økonomiske ramma rettferdig, utan å svekke forutsigbarheit og driftsøkonomi for levedyktige fiskeflåtar. Utredninga konkluderer med at meir av ressursrenta bør fangast opp til fellesskapet, gjennom målretta avgifter, auka bruk av auksjon og/eller særskilt ressursrentebasert skatt. Samtidig peikar den på behov for å modernisere tildelingsreglar, skjerme kyst- og småskalafiske og styrkje kontroll, datagrunnlag og forvaltningspraksis. Forslaga legg vekt på å kombinere effektiv ressursbruk, biologisk berekraft og fordelingsomsyn, og å bruke inntekter til samfunnsformål som distriktsutvikling, forskning og forvaltning.