Søk i NOU-arkivet

Utgreiinga tek for seg korleis familier som yter omfattande omsorg kan få tryggare økonomiske og kommunale tenester. Ho peikar på at dagens ordningar er fragmenterte: pleiepengar, hjelpestønad og omsorgslønn gir uheldige overgangar, byråkrati og manglande sikkerheit for familier med barn eller vaksne med alvorlege, varige behov. Samfunnsutfordringa er todelt: på den eine sida treng brukaren forsvarlege tenester og stabil omsorg i trygge rammer; på den andre sida må omsorgsgivarar få økonomisk og sosial støtte slik at arbeidsdeltaking, helse og likestilling ikkje blir undergravne. Utvalet legg vekt på fyrtårn som brukarmedverknad, lik behandling, inkludering og arbeidsmiljø, og prioriterer målgrupper med størst omsorgsbelastning. Hovudforslaget er tredelt: utvida pleiepengar (20–50 %) for foreldre med alvorleg varige sjukdomar hos barn, ei ny og forsterka kommunal omsorgsstønad med nasjonale satsar som erstattar hjelpestønad og omsorgslønn, og lovfesta kommunal pårørendestøtte som kvalitets- og inkluderingsgrep. Målet er å retta ressursar mot faktisk ytte omsorg, redusera byråkrati, styrka arbeidstilknyting og førebyggja helseplager hjå omsorgsgivarar. Finansiering og trinnvis kombinasjon med kommunale tenester skal sikre målretta støtte utan å gje generelle kontantytelser.

Utredinga gir ei samla vurdering av korleis Noreg skal handsame tilstrøyming og opphald for utanlandsk arbeidskraft i eit internasjonalt rammeverk. Ho plasserer norske reglar i lys av folkerettslege prinsipp, europeiske arbeidsmarknadsløysingar og nordisk samarbeid, og beskriv utviklinga i andre vesteuropeiske statar med omsyn til arbeidsinnvandring, tilpassingstiltak og sosiale rettar. Hovudutfordringar som blir peika på er å sikre at arbeidsmarknadshensyn, sosiale tryggingsrettar og integrasjon blir samordna, samstundes som statens fridom til å regulere tilgangen på arbeidskraft vert ivareteken. Rapporten dokumenterer at utanlandske arbeidstakarar ofte har avgrensa sosiale rettar i praksis, at behandlinga av søknader om arbeidsløyve er spreidd på fleire instansar, og at det finst need for betre språk- og samfunnsopplæring. Utvalet legg fram konkrete forslag om presiseringar i arbeidstillatelsar, fornyingsrutinar, reglar for familieinnvandring, betre koordinering mellom etatar, og tiltak for å tryggje like sosiale ytingar og skattemessig handsaming. Målet er å skapa ein meir effektiv, rettferdig og forutseieleg politikk som tek omsyn til både arbeidsmarknaden og dei menneskelege og juridiske sidene ved innvandring.