Søk i NOU-arkivet

Denne utgreiinga gir ei oppdatert og samla oversikt over kvinners helse i Noreg og korleis kjønn påverkar helseutfall, risiko og bruk av tenester. Ho peikar på systematiske skilnader mellom kvinner og menn som både har medisinske, strukturelle og kunnskapsmessige årsaker. Samfunnsutfordringa er at mange av desse skilnadene blir oversett i folkehelsearbeid, i praksis i helse- og omsorgstenestene og i forsking og utdanning, noko som fører til dårlegare diagnostikk, behandling og forebygging for kvinner. Utgreiinga legg vekt på at betre datagrunnlag, innbyggjarretta tenester, utdanning av helsepersonell med kjønnsmedisinsk kompetanse og meir målretta forsking er naudsynt for å redusere ulikskapane. Ho rår òg til organisatoriske og politiske grep for å sikre at kjønnsperspektivet blir systematisk ivareteke i styring, prioriteringar og finansiering av helsevesenet, slik at kvinner får meir presis og rettferdig helsehjelp gjennom livsløpet.

Utgreiinga vurderer og foreslår ny lovgiving for utlevering av lovbrytarar og overlevering på grunnlag av arrestordre med mål om å auke rettstryggleiken, rettsstatlege garantiar og effektivitet i internasjonalt strafferettsleg samarbeid. Ho tek utgangspunkt i ei oppleving av at det noverande regelverket er fragmentert, delvis uklårt og vanskeleg å følgje i praksis, noko som skaper ulik praksis, saksbehandlingstider og risiko for brot på internasjonale forpliktingar og menneskerettar. Rapporten adresserer både materielle vilkår (t.d. tvillingstraff-prinsippet, utilbørleg eller farleg overlevering, humanitære hinder) og prosessuelle garantiar (rett til juridisk bistand, prøving i domstol, klagemoglegheiter), samt praktisk handtering av arrestordre og EU-/Schengen-samarbeid. Sentral konklusjon er å fremje ei samlande, modernisert lov som klargjer vilkåra for innvilging og avslag, skjerpar menneskerettssikringane, legg til rette for rasjonell saksflyt og gir tydelege roller for statlege aktørar. Utgreiinga understrekar behovet for ressurs- og kompetanseheving, betre digitale løysingar og nærare rettsstatlege kontrollmekanismar for å avverje urettmessige overleveringar.

Rapporten granskar interne forhold i eit norsk forsikringskonsern knytt til oppkjøpet av ein stor aksjepost i eit utanlandsk selskap og korleis denne posten blei handsama fram mot betalingsstans og offentleg administrasjon. Ho peikar på ein samansetting av styre- og leiingssvikt, svak kapitalbuffer og utilstrekkeleg risikostyring som sentrale årsaksfaktorar til tapet. Hovudproblema var val av framgangsmåte (deling av kjøpet mellom morselskap og tre datterselskap), finansiering gjennom kortsiktige lån utan tilstrekkeleg eigenkapital, gradvis utviding av kjøpsfullmakter utan følgjande emisjon, og gjennomføring utan sikringsmekanismar eller opsjonar for å kome ut av posisjon. Rapporten dokumenterer også mangelfull informasjon frå konsernsjef til administrasjon og styre, samt utydelege roller i konsernleiinga som svekka kvalitetssikring av avgjerder. Desse funna syner behov for sterkare styringsstruktur, klårare grenseflater mellom styre og administrasjon, strengare rammer for konserninterne lån og krav om kapitaldekning før store strategiske oppkjøp. Rapporten legg opp til konkrete organisatoriske og rettslege grep for å styrke tryggleiken i liknande transaksjonar framover.

Denne NOU-teksten greier ut kring bakgrunnen og mandatet for ei offentleg gransking av den akutte krisa i eit stort forsikringsselskap. Saka handlar om ei samanslåing mellom to forsikringsselskap og eit etterfølgjande oppkjøp av aksjar i eit utanlandsk forsikringsselskap, transaksjonar som krevde konsesjon etter finansregelverket. Holdingselskapet hamna i likviditetsproblem og melde betalingsstans, noko som resulterte i plassering under offentleg administrasjon og krav om rapportar frå tilsyn og administrasjonsstyret. Utgreiinga peikar på at hendingane fekk vidtrekkande verknader for delar av finansmarknaden, og at både selskapets eigne avgjerder og offentlege myndigheiter si handsaming av konsesjonssaker vart stilte spørsmål ved. Mandatet som er gjengitt ber om dokumentasjon og vurdering av førebels materiale, korleis myndigheitene handla i samtykkesaker, om det bør følgje vidare gransking av interne forhold, og om regelverket eller praksis burde endrast. Materialet inneheld innrapporteringar frå tilsyn og administrasjon, og utvalet skal på bakgrunn av dette vurdere behov for tiltak for å styrke regelverk, tilsynsprosessar, likviditets- og kapitalreglar og føreseielegheit i konsesjonshandsaminga.

Ferjeteknisk Råd har i denne utgreiinga teke utgangspunkt i auka trafikk, behov for meir effektiv trafikkavvikling og redusert driftkostnad i riksvegferjedrifta. Rådet har utgreidd og prosjektert to nye storferjetyper som kvar tek om lag 135 bilar og har to gjennomgåande bildekk. Løysingane er tilpassa eksisterande ferjeleier for å unngå store kaianleggskostnader, samtidig som innreiing og betening er utforma for å gi betre tilhøve for passasjerar, eldre og handikappa, og betre arbeidsmiljø for besetninga. Prosjekta inneber at passasjer- og mannskapsinnreiing blir plassert over bilettdekka på grunn av stabilitets- og skrogomsyn, noko som også gjev rom for særskilde fasilitetar (til dømes mødrerom og barnesonar). Rådet har nytta konsulentar, gjennomført modellprøver og støyutgreiingar, og starta spesialutredningar innan støy/vibrasjon, propulsjon og manøvrering. Dialog og prøvemøte med lokale ferjeselskap og sjøfartsmyndigheiter har vore viktig for å få praktiske synspunkt og godkjenningar for alternative konstruksjonar. Rådet legg vekt på å følgje opp tidlegare standardiseringsarbeid og å fungere som fagleg høringsinstans ved regelendringar, med mål om gode totaløkonomiske løysingar og nasjonal standardisering for fleksibel ferjedisponering.