Søk i NOU-arkivet

Utgreiinga tek føre seg bruk og rolle for kollegiale styrer, råd og tilsyn i statleg verksemd. Ho byggjer på ei oppfatning av at slike organ kan tilføre fagleg kompetanse og lokalkunnskap, men at systemet er omfattande, inkonsistent og ofte lite effektivt. Hovudutfordringa er å avklare kva type verksemder som treng styre med reell styringsmakt og resultatansvar, og å klargjere ansvar, fullmakter og samspel mellom departement, styre og administrativ leiing. Rapporten peikar på at ordinære forvaltningsorgan i utgangspunktet ikkje bør ha styre, medan forvaltningsbedrifter, forvaltningsorgan med vide fullmakter og statseigde selskap ofte rettferdiggjer styrer på grunn av delegert handlefridom. Det blir lagt vekt på å innføre klare retningslinjer for mandat, ansvarsfordeling, sanksjonar og resultatansvar for styremedlemmer, samt prinsipp for samansetjing av styre og alternativ bruk av rådgjevande eller tilsynsorgan. Målet er betre mål- og resultatstyring, færre overlappande organ og meir konsistent forvaltningspraksis.