Søk i NOU-arkivet

NOU-en vurderer korleis Noreg sitt forhold til EU gjennom EØS, Schengen og andre avtalear påverkar sjølvstyre, demokratisk styring og samfunnsøkonomi. Bakgrunnen er den vedvarande utfordringa med å kombinere marknadstilgang og regelverkstilpassing med krav om nasjonal legitimitet og kontroll. Utgreiinga synleggjer at Noreg i praksis importer mykje EU-lovgjeving utan stemmerett i dei sentrale avgjerdsfora, og at dette skapar ei spenning mellom behovet for reguleringsharmonisering og ønsket om politisk sjølvbestemming. Rapporten analyserer konsekvensar for arbeidsliv, konkurranseregler, miljøpolitikk, velferdsordningar og finansielle tenester, og peikar på både økonomiske fordelar ved tilknytinga til EUs indre marknad og demokratiske og administrative kostnader knytte til implementering og etterleving. Utvalet legg fram konkrete vurderingar av legitimitetstiltak, styrking av Stortingets rolle, betre konsekvensutgreiingar, forbetra informasjon og administrativ kapasitet, samt forslag til meir strategisk omgang med EU-samarbeid på sektorar der nasjonal politikk er særleg sensitiv. Målet er ei betre balanse mellom utanfor- og innanfor-omsorga: å sikre marknadsføring og regeltryggleik utan at nasjonal styring og demokratiske prinsipp blir undergrevde.

Utgreiinga tek for seg rettslege og forvaltingsmessige spørsmål kring retten til fiske i havområdet utanfor Finnmark. Ho kjem i ei kontekst der tradisjonell kyst- og fjordfiske, samiske bruksmønster og moderne kyst- og sjølakseindustri møtest, og der uklare rettsforhold skaper konflikter om tilgang og fordeling av ressursane. Hovudmålet er å klarleggje kven som har rett til å fiske, på kva vilkår, og korleis desse rettane kan vernast gjennom lovgiving og forvaltingsordningar som tek omsyn til både berekraftig ressursbruk og lokale samfunns behov. Rapporten legg fram eit lovframlegg for retten til fiske i havet utanfor Finnmark og skisserer tilleggstiltak for å styrkje fjord- og kystfisket. Konklusjonane peikar på behovet for tydelege rettsreglar, sikring av lokal og samisk tradisjonell bruk, omsyn til næringsutvikling og taleføre forvalting som gir forutsigbarheit, samfunnsøkonomisk nytte og berekraftig forvaltning av fiskeressursane.