Søk i NOU-arkivet

Utredninga vurderer særavgiftene på sjokolade- og sukkervarar og alkoholfrie drikkevarer med fokus på folkehelse, økonomisk effektivitet og administrerbarheit. Ho byggjer på målet om å redusere inntak av frie sukkerhaldige produkt som bidrar til overvekt og ikkje-smittsomme sjukdommar, samstundes som avgiftsopplegget skal vere enkelt å administrere og rettferdig i forhold til bedrifter og forbrukarar. Utvalet drøftar kva for avgiftsgrunnlag som best sikrar at avgiftene påverkar forbruket i ønskjeleg retning — til dømes volumbasert vs. sukkerinnhaldsbasert avgift — og vurderer fordelingsverknader, grensehandel og potensielle omgåingsstrategiar. Rapporten legg vekt på klåre mål for avgiftene, behovet for evaluering etter innføring og at inntektene skal handterast transparent. Samstundes hevdar utvalet at avgifter er eitt av fleire verkemiddel som må nyttast i samspel med regulering, informasjon og retningslinjer i helsesektoren for å løyse utfordringane knytte til høgt sukkerinntak i befolkninga.

Denne NOU-en analyserer korleis næringslivet i Sogn og Fjordane og landsdelane nord for 62°N kan få auka deltakelse i leveransar til petroleumsverksemda på norsk kontinentalsokkel. Bakgrunnen er eit ynskje om å spreie verdiar og sysselsetting frå oljeverksemda til distrikt med mindre naturleg tilknyting til etablerte leverandørklynger i sør. Rapporten kartlegg etterspurnad etter varer og tenester i alle fasar (leting, utbygging, drift/vedlikehald), vurderer regionale kapasitetar og markerer sårbarheiter ved kortsiktige aktivitetsendringar. Den peikar på at leteboring gir liten lokal sysselsetting på land, at boreinvesteringar utgjer om lag 10% av totale investeringar i Nordsjøen, og at baseverksemd typisk sysselset 5–10 personar per rigg. Rapporten avdekkjer venta toppar og påfølgjande nedgang i industribehov rundt 1980–82 og understrekar behovet for avbøtande tiltak før nye konsesjonsrundar kan gi effekt. Som tiltaksrom finn arbeidsgruppa både eksisterande distriktspolitiske verkemiddel og fleire nye moglegheiter: preferanseordningar i konsesjonsrundar, utviklingsfond, regionale rammeavtalar, kompetansebygging, styrka offentleg rettleiiing, deling av kontraktar, etablering av olje-/industri-nettverk og betre informasjonskanalar. Målsettinga er å auke regionale leveransar utan å rokke ved konkurranseprinsipp og effektivitet i prosjektgjennomføring.

Utredninga tek for seg behovet for å gjere prissamanlikning enklare for forbrukarane ved daglegvarehandel. Bakgrunnen er større sortiment, fleire emballasjestorleikar og sjølvbetening som svekkjer personleg rådgjeving. Utvalet vurderer berre frivillige ordningar og ser på to hovudløysingar: jamførprisar (pris per kg, liter o.l.) og standardisering av pakningar. Rapporten skildrar praktiske problem ved berekning og presentasjon av jamførprisar, inkluderande løse vektsvarer, og omtalar erfaringar frå andre land. Utvalet peikar på at jamførprisar kan gjere prisforskjellar tydelegare for forbrukarane, men vil krevje ekstra arbeid og kostnader for handels- og leverandørledd, samt klåre reglar for framsyning og berekning. Det er vurdert mogleg påverknad på priskonkurranse og varekvalitet, og det tilrår prioritering av varegrupper med høg budsjettandel og klare einingsmål. For å lukkast legg utvalet vekt på informasjonsarbeid, prøveordningar, avklaring av ansvar for merking (pakning vs hyllekant) og berekning av kostnader, samt samarbeid mellom berørte næringsledd for frivillig innføring.

Utredninga ser på behovet for moderne og tydelege reglar for finheit, stempling og kontroll av varer av gull, sølv og platina. Ho byggjer på ei gjennomgang av gjeldande rett, samanlikning med danske og svenske ordningar, og vurderer òg den internasjonale EFTA-konvensjonen frå 1972. Samfunnsutfordringa er å sikre forbrukarvern og handelstryggleik gjennom pålitelege krav til metallinnhald og merking, samstundes som næringa får ryddige og praktiske reglar. Utvalet peikar på at den gamle lovgivinga frå 1891 ikkje fullt ut dekkjer moderne produkt og internasjonale standardar, og går inn for ein samla lov om kontroll og stempling med utfyllande forskrifter om finheit, samansetnad og registrering av ansvarsmerke. Det føreslåtte rammeverket omfattar klare minimumsstandardar for finheit, reglar for når stempling skal vere obligatorisk (inklusive vurdering av forsølving/forgylning og urdelar), og ei kontrollordning som kan administrerast statleg. Utvalet legg òg fram forslag til finansiering av ordninga, og gir alternative regulerings- og administrasjonsløysingar (fleirtal og mindretal). Målet er å harmonisere norske reglar med internasjonale konvensjonar og å gjenskape forbrukartillit og like konkurransevilkår i bransjen.

Denne utredninga vurderer behovet for å avgrense og konkretisere reglar for bruk av omsetningsavgiftsmidlar som blir nytta for jordbruksvarer. Ho forklarar historisk grunnlag og føresegnene i lovverket, dokumenterer korleis avgiftsmidlane i praksis har vore nytta til marknadsregulering, organisasjonsbygging og infrastruktursatsingar (til dømes kjøle- og lagerhus), og gjennomgår korleis forvaltinga har følgt forarbeida og tidlegare instruksar. Utvalet har samla og systematisert materiale om både den samvirkebaserte og den private omsetningsstrukturen, og vurderer samansettinga og forvaltninga i Omsetningsrådet, herunder arbeidsutvalet. Arbeidet tok omsyn til politiske spørsmål om tilknyting til internasjonale ordningar (Det Europeiske Fellesskap). Utvalet peikar på at avgiftsmidlane har vore ein avgjerande faktor i oppbygginga av landsomfattande omsetningsorganisasjonar, men synleggjer òg behovet for klarare forskriftsreglar for å sikre einsarta praksis, openheit, ansvarleg forvaltning og rettsleg forankring ved bruk av midlane. Som resultat legg utvalet fram konkrete tilrådingar og utkast til forskriftsreglar for å avgrense formål, styringsmekanismar og rapporteringskrav for avgiftsmidlane.