Historisk utgreiing (1995)
NOU 1995: 2 - Forslag til endringer i markedsføringsloven
Utgreiinga tek føre seg eit behov for ei samla gjennomgang av marknadsføringslova (mfl) på bakgrunn av endra marknadsføringsmetodar, samfunnsforhold og EØS-rettslege forpliktingar. Ho vurderer særskilt om dagens generalklausul i mfl § 1 første ledd er tilstrekkeleg til å handsame «uetisk» reklame som krenkjer menneskeverd, diskriminerer eller utnyttar barn, og om reglane bør utvidast eller presiserast.
Hovedfunni
- Generalklausulen i mfl § 1 første ledd fungerar som hovudheimel mot uetisk marknadsføring, men er uklar og treng presisering.
- EU-direktivet om fjernsynsreklame stiller eksplisitte krav (forbod mot å krenkje menneskeverd, diskriminering m.m.) som må vurderast opp mot heimelen i mfl § 1.
- Kringkastingslova og forskrifter dekkjer mange av barnvernsreglane for fjernsynsreklame, slik at direktivets krav til vern av mindreårige i stor grad er ivaretekne for TV.
- Straffelova inneheld reglar mot hatefulle og krenkjande ytringar som supplerer marknadsføringsreglane, men desse rammar ikkje alle former for uetisk reklame relevante for mfl.
- Nordiske naboar (Danmark, Sverige) nyttar generalklausular og ICCs reglar i tolkingsarbeidet, noko som kan vere relevant for norsk praksis.
- Det finst praktiske utfordringar knytte til avgrensing av kva som er «krenkjande» eller «uetisk» reklame — rom for humor/ironi må takast med i vurderinga.
- Det er behov for lovtekniske presiseringar og til dels utfyllingar i enkelte paragrafar basert på Markedsrådets og Forbrukerombudets praksis.
Foreslåtte tiltaki
- Presisere og konkretisere omfanget av mfl § 1 første ledd for å klargjere heimel mot reklame som krenkjer menneskeverd eller fører til diskriminering.
- Vurdere innføring av ein særskild «etikkbestemmelse» i lova, med klart avgrensa omfang (antingen berre fjernsyn eller generelt) og illustrative døme.
- Sikre at norsk rett harmoniserer med EØS/EU-direktivets krav for fjernsynsreklame, særleg pkt. om menneskeverd, diskriminering og vern av barn.
- Ta inn i lovarbeidet referanse til relevante etiske retningsliner (t.d. ICCs regelverk) som tolkningsmoment for generalklausulen.
- Gjere lovtekniske og språklege presiseringar i konkrete paragrafar slik at handheving og rettsanvendelse blir meir føreseieleg.
- Vurdere parallelle administrative verkemiddel, mellom anna innføring av tvangsgebyr ved overtredelse av vedtak frå Forbrukerombudet/Markedsrådet.
- Klargjere forholdet mellom marknadsføringslova, straffelova og kringkastingsregelverket for å unngå overlapp og sikre effektivt vern for særleg sårbare grupper (t.d. barn).
Spør NOUgla KI-assistent
