Hopp til hovudinnhald
NOUinnsiktBETA
Heim
TemaForfattararOpp av skuffen
StatistikkSpråkanalyserTidslinjeRelasjonsdiagramPolitikkutvikling
Mine favorittar
Om ossMetode og transparens
Admin
Heim
Statistikk
Forfattarar
Om oss
Kultur, medier & fritidSamiske rettar, urfolk & kulturarv
Historisk utgreiing (1995)Publisert 1995

NOU 1995: 6 - Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge

Denne utredninga peikar på at den samiske befolkninga i Noreg ikkje får likeverdig tilgang til helse- og sosialtenester fordi språklege, kulturelle og organisatoriske barrierar svekkjer kommunikasjon, tillit og bruk av tenestene. Bakgrunnen er eit samla behov for å kartleggje og tilpasse tenestetilbodet slik at samisk språk- og kulturkompetanse blir ein naturleg del av hovudløysinga i kommunar, fylkeskommunar og institusjonar.

Emneord:BlirBrukGodePlanSamtSlikBehovFordiFørstHelseIkkjeMedan

HovedfunniDatagrunnlag & MetodikkHovedfunn vert samla inn og samanfatta med Gemini/Azure RAG. Klikk for metodikk.Klikk her for å forstå korleis data er samla inn →

  • Helse- og sosialtenestene fungerer ikkje tilfredsstillande for delar av den samiske befolkninga på grunn av språklege og kulturelle barrierar.
  • Manglande språk- og kulturkompetanse hos behandlarar fører til svekka kommunikasjon, underbruk av tenester og risiko for feil eller mangelfull behandling.
  • Tidlege lokale initiativ i Finnmark har etablert samiskspråklege spesialisttilbod (barne- og ungdomspsykiatri, somatisk spesialistlegesenter i Karasjok, mv.).
  • Staten byrja frå 1989 å dekke ein stor del (om lag 75%) av driftskostnadene for desse sentra, og det vart avsett 2,2 mill. kroner i statsbudsjettet 1989 til spesialisttenester for samisktalande.
  • Tidlegare nasjonale utredningar og planar hadde i liten grad analysert særskilte samiske behov innan helse- og sosialfeltet.
  • Det finst eit behov for dokumenterte forsøksprosjekt og lokale tilpassingar før nasjonale løysingar kan skalerast.
  • Det er uavklara spørsmål om kven som bærer merkostnadene ved tospråklege og kulturtilpassa tenester, og behov for systematisk vurdering av desse kostnadane.

Foreslåtte tiltakiDatagrunnlag & MetodikkTiltak vert dregne ut frå utvalet sine anbefalingar. Klikk for metodikk.Klikk her for å forstå korleis data er samla inn →

  • Gjennomføre ei planlagd forsøksperiode med tiltak i utvalde kommunar, fylkeskommunar og institusjonar for å utvikle og teste kulturelt tilpassa tenestemodellar.
  • Bygge og finansiere nettverk og kompetansebasar som gjer samisk språk- og kulturkompetanse tilgjengeleg for brukarar over heil landet.
  • Integrere etnisk-kulturelle omsyn i ordinære helse- og sosialtenester gjennom nasjonale retningslinjer og opplæringskrav.
  • Sørgje for statleg medfinansiering eller kompensasjonsordningar for merkostnader ved tospråklege tenester og tolkefunksjonar.
  • Anerkjenne og styrke Sametinget si rolle som premissleverandør og medspelar i forsøks- og utviklingsarbeid.
  • Etablere fleire regionale kompetansesenter og styrke eksisterande spesialisttilbod (t.d. Karasjok) med langsiktig driftstilskot.
  • Evaluere og dokumentere effekt, kostnad og brukarmedverknad frå forsøk før landsomfattande innføring, inkludert måling av tilgong, bruk og behandlingskvalitet.
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord1493 sider (373 250 ord)
Estimert Lesetidca. 1697 minutt
Visningar & AktivitetFørste oppslagSiterer 23 • Sitert av 5
Levert Til & DatoPublisert 1995

Utvalet og medlemmene

LEIARKirsten MyklevollFhv. fylkesordfører

Utvalsmedlemmer (7)

MEDLEMHans Petter MyrlandAss. rådmannMEDLEMØivind VandbakkMEDLEMInger IversenMEDLEMRuth PersenMEDLEMInger-Ann FossliMEDLEMAnna GranefjellMEDLEMKåre Tønnesen

Sekretariat (1)

Wenke Brenna

🏢Representerte organisasjonar og institusjonar

Utvalet (medlemer og leiar)
Ass. rådmann1Fhv. fylkesordfører1
Regjeringa sin NOU-side Direkte PDF-fil Last ned .md (KI-klar)

Fullstendig oppsummering av utredninga

Offisielt samandrag henta frå NOU-databasen (1995)

Denne utredninga peikar på at den samiske befolkninga i Noreg ikkje får likeverdig tilgang til helse- og sosialtenester fordi språklege, kulturelle og organisatoriske barrierar svekkjer kommunikasjon, tillit og bruk av tenestene. Bakgrunnen er eit samla behov for å kartleggje og tilpasse tenestetilbodet slik at samisk språk- og kulturkompetanse blir ein naturleg del av hovudløysinga i kommunar, fylkeskommunar og institusjonar. Rapporten dokumenterer lokale initiativ og forsøksverksemd, særleg i Finnmark (poliklinikkar og spesialisttilbod i Karasjok), og framheld at vidare utprøving og kompetansebygging er naudsynt for å finne gode, overførbare løysingar. Hovudkonklusjonen er at tenestene må integrerast i det ordinære systemet, men med målretta satsing på etnisk-kulturelle tilpassingar: nettverk, kompetansebasar, tolke- og omleggingsordningar, samt forsøksprosjekt for å synleggjere effekt og kostnadar. Sosial- og helsedepartementet bør ha koordineringsansvaret, medan Sametinget skal vere premissleverandør og pådrivar. Først etter ei planlagd forsøksperiode og nasjonal utbreiing gjennom nettverksbygging kan ein vurdere realismen i å krevje kompensasjon for merkostnadar ved tospråklege og kulturtilpassa tenester.

Reinsa tekst (kapittelvising)
Landingsside hjå Regjeringa.noOpna direkte PDF

Innhaldsliste (0)

    16px
    Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.