Hopp til hovudinnhald
NOUinnsiktBETA
Heim
TemaForfattararOpp av skuffen
StatistikkSpråkanalyserTidslinjeRelasjonsdiagramPolitikkutvikling
Mine favorittar
Om ossMetode og transparens
Admin
Heim
Statistikk
Forfattarar
Om oss
Kultur, medier & fritidMedier, ytringsfrihet & pressestøtte
Historisk utgreiing (1996)Publisert 1996

NOU 1996: 12 - MEDIEOMBUD

Denne utgreiinga vurderer om eit separat medieetisk tilsyn kan styrkje personvern- og etikkhandtering innan norske medium. Ho plasserer problemstillinga i eit breiare mediepolitisk perspektiv: sterk teknologisk og marknadsdriven endring, avideologisering, og ei utvisking av grensene mellom nyheitsformidling og underhaldning som aukar kravet til tydeleg ansvar og klagemekanismar.

Emneord:AukarBetreDømesEignaEtiskIkkjeInnanOmbudReintSikreSkapaSkjøn

HovedfunniDatagrunnlag & MetodikkHovedfunn vert samla inn og samanfatta med Gemini/Azure RAG. Klikk for metodikk.Klikk her for å forstå korleis data er samla inn →

  • Det finst ei aukande politisk og samfunnsmessig forventning om sterkare medieetisk styring grunna kommersialisering og endra journalistisk praksis.
  • Dagens ordningar (Pressens Faglige Utvalg og Klagenemnda for kringkastingsprogram) fungerer ulikt: sjølvjustis i pressa har system og normgrunnlag, medan det lovbaserte kringkastingsorganet har andre legitimitets- og funksjonsutfordringar.
  • Publikum treng betre tilgang til mekling og hjelp i personvern- og krenkingssaker; mange saker stoppar utan tilfredsstillande mellombels løysing mellom partane.
  • Medieombud-funksjonen blir vurdert som ei løysing for å utføre mekling, informasjonsarbeid og å fremje saker på eige initiativ før formell klage.
  • Forslaget inneber at klageutvalet skal følgje mykje av mønsteret til PFU og handsame saker først etter ombudet si mekling.
  • Fleirtalet meiner ei rammelov er naudsynt for å forplikte alle aktørar til å respektere avgjerder frå eit bransjestyrt klagesystem; mindretalet meiner dette bryt sjølvreguleringsprinsippet.
  • Utgreiinga byggjer på samanlikning med Danmark og Sverige, og to særskilde utgreiingar om personvern frå juridisk og journalistisk synsvinkel.

Foreslåtte tiltakiDatagrunnlag & MetodikkTiltak vert dregne ut frå utvalet sine anbefalingar. Klikk for metodikk.Klikk her for å forstå korleis data er samla inn →

  • Leggja til rette for oppretting av ein eigen stilling som medieombud i bransjeregi, med uavhengig rolle frå klageorganet.
  • Medieombudet skal ha primær rolle som meklar mellom publikum og medium i personvern- og krenkingssaker, og kunne ta opp saker på eige initiativ.
  • Oppretta eit felles klageutval for alle medium som i stor grad arbeidar etter mønster frå Pressens Faglige Utvalg, og som handsamar saker etter mekling.
  • Nedleggja Klagenemnda for kringkastingsprogram og integrera klagefunksjonane i det nye bransjesystemet.
  • Medieombudet skal ha ein aktiv informasjons- og opplysningsrolle om medieetiske reglar, men ikkje uttala seg i generelle mediepolitiske spørsmål.
  • Innføre ein rammelov (fleirtalsforslag) som formelt forpliktar aktørar til å følgja avgjerder frå det bransjestyrte tilsynet, samt opna for ein forvaltningsmodell dersom bransjen ikkje etablerer eit tilfredsstillande system.
  • Klare rutinar som krev at klagesaker skal ha vore handsama gjennom medieombudet før formell behandling i klageutvalet for å fremja mekling og redusere unødig tvisteløysing.
Podkast-samandrag (KI-dialog)
Klar til avspeling
Lydsamandrag er klart for denne utgreiinga.
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord437 sider (109 250 ord)
Estimert Lesetidca. 497 minutt
Visningar & Aktivitet1 visningarSiterer 3
Levert Til & DatoPublisert 1996

Utvalet og medlemmene

LEIARHelge SimonnesSjefredaktør

Utvalsmedlemmer (3)

MEDLEMHelge SimonnesMEDLEMKjersti GraverForbrukerombud senere lagdommerMEDLEMAnne-Lise Seip

🏢Representerte organisasjonar og institusjonar

Utvalet (medlemer og leiar)
Forbrukerombud senere lagdommer1Sjefredaktør1
Sidevisningar i NOUinnsikt: 1
Regjeringa sin NOU-side Direkte PDF-fil Last ned .md (KI-klar)

Fullstendig oppsummering av utredninga

Offisielt samandrag henta frå NOU-databasen (1996)

Denne utgreiinga vurderer om eit separat medieetisk tilsyn kan styrkje personvern- og etikkhandtering innan norske medium. Ho plasserer problemstillinga i eit breiare mediepolitisk perspektiv: sterk teknologisk og marknadsdriven endring, avideologisering, og ei utvisking av grensene mellom nyheitsformidling og underhaldning som aukar kravet til tydeleg ansvar og klagemekanismar. Rapporten peikar på at dagens ordningar—sjå til dømes sjølvjustis i pressa og eit lovbasert klageorgan for kringkasting—har både styrkar og svakheiter, særleg når det gjeld publikumsskontakt, mekling og samordning mellom sektorar. Føremålet med forslaget er å skapa eit eigna bransjestyrt system med ein særskild medieombudsfunksjon som aktivt meklarskap og informasjonsinstans i personverkssaker, og eit klageutval som handsamar avgjerande tvistar etter skjøn og «Vær Varsom»-prinsipp. Utgreiinga presenterer to posisjonar: eit fleirtal som ønskjer ein rammelov for å sikre forpliktingar for alle aktørar og ein reservemekanisme i forvaltninga dersom bransjen ikkje leverer, og eit mindretal som meiner eit reint sjølvjustissystem er prinsipielt å føretrekkje. Konklusjonen går likevel tydeleg mot å etablere eit felles, bransjebasert system med ombud og klageutval for å betre publikumstilgang, mekling og etisk følgje opp i ei tid med skjerpa medieutvikling.

Reinsa tekst (kapittelvising)
Landingsside hjå Regjeringa.noOpna direkte PDF

Innhaldsliste (0)

    16px
    Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.