NOU 1996: 5 - Hvem skal eie sykehusene?

Utgreiinga tek utgangspunkt i eit Stortingsvedtak om å vurdere statleg overtak av regionsykehus, men mandatet vart utvida til å omfatte alle sykehus. Bakgrunnen er endringar i helsevesenet 1970–1995: frå sterk utbygging og svak styring via planstyring og til meir marknads- og resultatorienterte verkemiddel på 1980- og 1990-talet. Samfunnsutfordringa er å sikre nasjonal og heilskapleg helsepolitikk, betre koordinering av region-, sentral- og lokalsjukehusfunksjonar, og å avklare kven som skal bere kapitalkostnader, drift og eigarskap utan å auke totale budsjett. Utvalet konkluderer at løysingar som berre omfattar kapitalkostnader eller berre regionsykehus ikkje er føremålstenlege. Regionsykehus har særskilde funksjonar (universitetskopling, høg beredskap, subspesialisering, undervisning og forsking) og står for om lag ein fjerdedel av sjukehusopphalda, med tyngre pasientar og auka inntektsvekst tidleg på 1990-talet. Fylkeskommunal eigardel og finansieringsandel har falle, og statlege øyremerkte ordningar har vorte meir brukte. Utvalet peikar på behovet for tydelege ansvars- og styringsformer mellom staten og fylkeskommunane, konsekvensvurderingar for behandling, undervisning og forsking, og at løysingar må haldast innanfor eksisterande budsjettrammer. Rapporten framhevar òg at tidspresset i utgreiinga har gjeve ei overflatisk behandling av nokre juridiske og praktiske detaljar som bør handsamast etter politiske val av modell.