Hopp til hovudinnhald
NOUinnsiktBETA
Heim
TemaForfattararOpp av skuffen
StatistikkSpråkanalyserTidslinjeRelasjonsdiagramPolitikkutvikling
Mine favorittar
Om ossMetode og transparens
Admin
Heim
Statistikk
Forfattarar
Om oss
Helse & omsorgSpesialisthelseteneste & sjukehus
Historisk utgreiing (1996)Publisert 1996

NOU 1996: 5 - Hvem skal eie sykehusene?

Utgreiinga tek utgangspunkt i eit Stortingsvedtak om å vurdere statleg overtak av regionsykehus, men mandatet vart utvida til å omfatte alle sykehus. Bakgrunnen er endringar i helsevesenet 1970–1995: frå sterk utbygging og svak styring via planstyring og til meir marknads- og resultatorienterte verkemiddel på 1980- og 1990-talet.

Emneord:AukaAukeBereMeirStårSvakVartBerreBetreDriftFalleGjeve

HovedfunniDatagrunnlag & MetodikkHovedfunn vert samla inn og samanfatta med Gemini/Azure RAG. Klikk for metodikk.Klikk her for å forstå korleis data er samla inn →

  • Mandatet utvida frå kun regionsykehus til alle sykehus fordi åleine løysingar (kapitalkostnader eller berre regionsdrift) vart vurdert som ikkje hensiktsmessige.
  • Regionsykehus har særpreg: formelle koplingar til universitet, døgnberedskap i mange spesialitetar, subspesialisering, undervisning og forsking.
  • Om lag 25 % av alle sjukehusopphald i Noreg skjer ved regionsykehus, og desse har dei tyngste og mest kompliserte pasientgruppene.
  • I perioden 1990–1994 vaks regionsykehusenes samla inntekter noko meir enn andre grupper; fylkeskommunal finansieringsandel til regionsykehus fall frå 56 % til 50 %.
  • Rikshospitalet skil seg ut ved at meir enn 50 % av inntektene (1994) kom frå gjestepasientar og har eit særleg funksjonsmønster.
  • Frå 1987 og framover er det registrert auka effektivitet i sjukehusa og større bruk av øyremerkte statlege ordningar og stykkpris-/DRG-forsøk.
  • Utvalget vurderer at endringar i eigarskap og finansiering krev klare avklaringar av ansvar for pasientbehandling, undervisning, forsking og regionale versus lokale oppgåver, samt konsekvensanalysar og styringsformer.

Foreslåtte tiltakiDatagrunnlag & MetodikkTiltak vert dregne ut frå utvalet sine anbefalingar. Klikk for metodikk.Klikk her for å forstå korleis data er samla inn →

  • Skifte frå avgrensa tiltak til å utrede eigarskap, organisering og finansiering av heile sjukehussektoren framfor berre regionsykehus.
  • Klargjere ansvarsdeling mellom stat og fylkeskommunar med tydelige styringsformer for behandling, undervisning og forsking.
  • Unngå løysingar som berre overtek kapitalkostnader eller berre regionsdrift; vurder heiltatte eigarmodellar på sektor-nivå.
  • Gjennomføre konsekvensvurderingar av alle modellval med omsyn til pasientbehandling, undervisning, veiledning og forsking før lovendringar.
  • Sikre at nye ordningar vert budsjettdisplinerte — forslag må haldast innanfor gjeldande budsjettrammer.
  • Utarbeide forslag til endringar i lover og forskrifter som neste steg etter at politiske val av organisasjonsmodell er fatta.
  • Styrke nasjonal koordinering av omstilling i sjukehusstruktur og ventetidstiltak, med samordna bruk av statlege verkemiddel og regionnivået.
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord416 sider (104 000 ord)
Estimert Lesetidca. 473 minutt
Visningar & Aktivitet1 visningarSiterer 7 • Sitert av 6
Levert Til & DatoPublisert 1996

Utvalet og medlemmene

LEIARPaul HellandsvikSINTEF-UNIMED

Utvalsmedlemmer (11)

MEDLEMKolbjørn AlmlidMEDLEMGreta BillingKommunal- og arbeidsdepartementetMEDLEMJan GrundProfessor Handelshøyskolen BIMEDLEMMagnar HakestadMEDLEMEllen Gjerpe HansenMEDLEMHelga Fosse HegrenæsHelseplanlegger Regionsykehuset i TrondheimMEDLEMKari KjenndalenKirke- utdannings- og forskningsdepartementetMEDLEMVivi LassenByrådMEDLEMOle D. MjøsRektor Universitetet i TromsøMEDLEMPetter SkarheimFinansdepartementetMEDLEMGerd VandeskogSosial- og helsedepartementet

Sekretariat (4)

Tor IversenFørsteamanuensis (leder) Senter for helseadministrasjon Universitetet i OsloTerje P. HagenForsker Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)Harald NoddelandOverlege RikshospitaletSynnøve RoaldSosial- og helsedepartementet

🏢Representerte organisasjonar og institusjonar

Utvalet (medlemer og leiar)
Byråd1Finansdepartementet1Helseplanlegger Regionsykehuset i Trondheim1Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet1Kommunal- og arbeidsdepartementet1Professor Handelshøyskolen BI1Rektor Universitetet i Tromsø1SINTEF-UNIMED1Sosial- og helsedepartementet1
Sekretariatet
Forsker Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)1Førsteamanuensis (leder) Senter for helseadministrasjon Universitetet i Oslo1Overlege Rikshospitalet1Sosial- og helsedepartementet1
Sidevisningar i NOUinnsikt: 1
Regjeringa sin NOU-side Direkte PDF-fil

Fullstendig oppsummering av utredninga

Offisielt samandrag henta frå NOU-databasen (1996)

Utgreiinga tek utgangspunkt i eit Stortingsvedtak om å vurdere statleg overtak av regionsykehus, men mandatet vart utvida til å omfatte alle sykehus. Bakgrunnen er endringar i helsevesenet 1970–1995: frå sterk utbygging og svak styring via planstyring og til meir marknads- og resultatorienterte verkemiddel på 1980- og 1990-talet. Samfunnsutfordringa er å sikre nasjonal og heilskapleg helsepolitikk, betre koordinering av region-, sentral- og lokalsjukehusfunksjonar, og å avklare kven som skal bere kapitalkostnader, drift og eigarskap utan å auke totale budsjett. Utvalet konkluderer at løysingar som berre omfattar kapitalkostnader eller berre regionsykehus ikkje er føremålstenlege. Regionsykehus har særskilde funksjonar (universitetskopling, høg beredskap, subspesialisering, undervisning og forsking) og står for om lag ein fjerdedel av sjukehusopphalda, med tyngre pasientar og auka inntektsvekst tidleg på 1990-talet. Fylkeskommunal eigardel og finansieringsandel har falle, og statlege øyremerkte ordningar har vorte meir brukte. Utvalet peikar på behovet for tydelege ansvars- og styringsformer mellom staten og fylkeskommunane, konsekvensvurderingar for behandling, undervisning og forsking, og at løysingar må haldast innanfor eksisterande budsjettrammer. Rapporten framhevar òg at tidspresset i utgreiinga har gjeve ei overflatisk behandling av nokre juridiske og praktiske detaljar som bør handsamast etter politiske val av modell.

Reinsa tekst (kapittelvising)
Landingsside hjå Regjeringa.noOpna direkte PDF

Innhaldsliste (0)

    16px
    Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.