Historisk utgreiing (1996)
NOU 1996: 5 - Hvem skal eie sykehusene?
Utgreiinga tek utgangspunkt i eit Stortingsvedtak om å vurdere statleg overtak av regionsykehus, men mandatet vart utvida til å omfatte alle sykehus. Bakgrunnen er endringar i helsevesenet 1970–1995: frå sterk utbygging og svak styring via planstyring og til meir marknads- og resultatorienterte verkemiddel på 1980- og 1990-talet.
Hovedfunni
- Mandatet utvida frå kun regionsykehus til alle sykehus fordi åleine løysingar (kapitalkostnader eller berre regionsdrift) vart vurdert som ikkje hensiktsmessige.
- Regionsykehus har særpreg: formelle koplingar til universitet, døgnberedskap i mange spesialitetar, subspesialisering, undervisning og forsking.
- Om lag 25 % av alle sjukehusopphald i Noreg skjer ved regionsykehus, og desse har dei tyngste og mest kompliserte pasientgruppene.
- I perioden 1990–1994 vaks regionsykehusenes samla inntekter noko meir enn andre grupper; fylkeskommunal finansieringsandel til regionsykehus fall frå 56 % til 50 %.
- Rikshospitalet skil seg ut ved at meir enn 50 % av inntektene (1994) kom frå gjestepasientar og har eit særleg funksjonsmønster.
- Frå 1987 og framover er det registrert auka effektivitet i sjukehusa og større bruk av øyremerkte statlege ordningar og stykkpris-/DRG-forsøk.
- Utvalget vurderer at endringar i eigarskap og finansiering krev klare avklaringar av ansvar for pasientbehandling, undervisning, forsking og regionale versus lokale oppgåver, samt konsekvensanalysar og styringsformer.
Foreslåtte tiltaki
- Skifte frå avgrensa tiltak til å utrede eigarskap, organisering og finansiering av heile sjukehussektoren framfor berre regionsykehus.
- Klargjere ansvarsdeling mellom stat og fylkeskommunar med tydelige styringsformer for behandling, undervisning og forsking.
- Unngå løysingar som berre overtek kapitalkostnader eller berre regionsdrift; vurder heiltatte eigarmodellar på sektor-nivå.
- Gjennomføre konsekvensvurderingar av alle modellval med omsyn til pasientbehandling, undervisning, veiledning og forsking før lovendringar.
- Sikre at nye ordningar vert budsjettdisplinerte — forslag må haldast innanfor gjeldande budsjettrammer.
- Utarbeide forslag til endringar i lover og forskrifter som neste steg etter at politiske val av organisasjonsmodell er fatta.
- Styrke nasjonal koordinering av omstilling i sjukehusstruktur og ventetidstiltak, med samordna bruk av statlege verkemiddel og regionnivået.
Spør NOUgla KI-assistent
