Historisk utgreiing (2000)
NOU 2000: 9 - Konkurranseflater i finansnæringen
Denne utgreiinga kartlegg korleis konkurransekrafta i norsk finansnæring står seg internasjonalt, med særskilt blikk på bank-, forsikrings- og verdipapirverksemd. Utvalet har samanlikna struktur, lønsemd og volum med relevante marknader, særleg Sverige og Danmark, og i vidare forstand EØS-området, Storbritannia og delar av Tyskland og USA der informasjon har vore tilgjengeleg.
Hovedfunni
- Norsk finanssektor må vurderast breitt: bank-, forsikrings- og verdipapirnæring er omfatta av ulike regelverk og har ulike konkurranseflate.
- Struktur, lønsemd og volummessige forhold ved norske aktørar er samanlikna særleg med Sverige og Danmark; Finland er ikkje systematisk medteken grunna store nordiske likskapstrekk.
- Tilgang og konkurranse skjer gjennom tre hovudkanalar: datterselskap (fullt underlagt norsk rett), filial (del av utanlandsk juridisk person) og grensekryssande verksemd (primært for EØS-foretak).
- Reglane skil mellom EØS- og ikkje-EØS-aktørar: ikkje-EØS-foretak krev norske konsesjonar for filial, medan EØS-aktørar hovudsakleg har meldeplikt for filialetablering.
- Direktiva har ulik tolking innan sektorane: kredittinstitusjonar kan drive «awareness advertising» utan meldeplikt, medan forsikring og verdipapirhandelen tradisjonelt utløyser meldeplikt ved marknadsføring.
- Viktige drivkrefter for utvikling: marknadsforhold, kostnadsstruktur, tilgang på kompetanse, teknologisk utvikling og finansielle innovasjonar påverkar konkurransekrafta.
- Utvalet peikar på informasjonsmangel og behov for betre statistikk og kunnskapsgrunnlag for å vurdere utviklingstrekk og årsaksforhold på tvers av marknadene.
Foreslåtte tiltaki
- Forbetre og systematisere statistikk og overvaking av internasjonal aktivitet i norske finansinstitusjonar for å få betre faktagrunnlag.
- Gjennomføre målretta samanlikningar med Sverige og Danmark for å identifisere reguleringsmessige konkurranseflater og mogeleg harmonisering.
- Klargjere regelverksforståinga og meldepliktpraksis overfor utanlandske aktørar, særleg skilnaden mellom filial, datterselskap og grensekryssande tenester.
- Vurdere regelverksendringar som reduserer unødvendige adgangsbarrierar for tenestetilbod utan å svekke tilsynsfunksjonar, med særskilt omsyn til EØS-regelverkets rammar.
- Styrkje kompetanse- og teknologitilgang gjennom samarbeid mellom offentlege myndigheiter, næring og akademia for å møte teknologiske og innovasjonsdrivne endringar.
- Etablere løpande dialogfora mellom myndigheitene, næringsaktørar og brukarrepresentantar for å identifisere praktiske problem med regelverk og marknadstilgang.
- Iverksetje særskild juridisk gjennomgang av delar av regelverket som næringa sjølv peiker ut som spesielt problematiske, for å vurdere om reglar verkeleg hindrar konkurranseevne.
Spør NOUgla KI-assistent
