Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (2001)
NOU 2001: 28 - Delinnstilling om endringer i konkurranselovgivningen
Utgreiinga vurderer om norske konkurransemynde skal få kompetanse til å handheve forbodet mot konkurranseinnskrenkingar og misbruk av marknadsmakt etter artikkel 53 og 54 i EØS‑avtalen, og om ny norsk konkurranselov bør byggast opp etter EØS‑mønsteret eller annan modell.
Hovedfunni
- Norske styresmakter har betre lokal marknadskunnskap og kan avdekke fleire nasjonale konkurranseproblem enn ESA/Kommisjonen.
- Desentralisering vil sannsynlegvis auke sakstilfanget for Konkurransetilsynet moderat — utvalet antar om lag fem fleire saker.
- EØS‑forbod (art. 53 nr.1 og art. 54) gjeld berre der samhandelen mellom EØS‑statar kan påverkas; tolkinga av samhandelskriteriet er vid.
- ESA har oppmoda Noreg til å gi nasjonale mynde kompetanse til å handheve art. 53 nr.1 og art. 54.
- Norsk handheving i dag er todelt: tilsynet etterforskar med administrative heimlar, medan påtalemakta fører straffesaker — dette skil seg frå EØS‑modellen.
- Nokre norske saksbehandlingsreglar er mindre eigna ved direkte handheving av EØS‑forbod utan tilpassingar, særleg innsynsreglar under etterforsking.
- Det er behov for avgrensa overgangsreglar og unntak for å sikre rettstryggleik og etterforskningsmoglegheiter inntil ei fullstendig revisjon av konkurranselova.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre ei generell heimel i norsk rett (EØS‑konkurranselov) som gir Konkurransetilsynet kompetanse til å anvende art. 53 nr.1 og art. 54 i EØS‑avtalen.
- Leggje til grunn gjeldande norske saksbehandlingsreglar i overgangsperioden, men opne for einskilde unntak der EØS‑reglar krev det.
- Sikre full anvending av forvaltningslova ved saker om misbruk av marknadsmakt (art. 54) for å oppretthalde partsrettar.
- Fastsetje reglar om klagehandtering etter EØS‑praksis: føreleggje grunngjeving ved avvising av klage og gje klagar rett til endeleg vedtak og klageinstans.
- Unngå å gi nasjonale styresmakter heimel til å innvilge individuelle unntak frå art. 53 nr.1 i overgangsfasen.
- Leggje til rette for at følsame etterforskningssaker kan overførast til ESA for å verne etterforsking og bevisinnhenting.
- Ta omsyn til framtidig full revisjon av konkurranselova — utarbeide overgangsreglar som ikkje låser hovudløysinga i den komande lovendringar.
Spør NOUgla KI-assistent