Hopp til hovudinnhald
NOUinnsiktBETA
Heim
TemaForfattararOpp av skuffen
StatistikkSpråkanalyserTidslinjeRelasjonsdiagramPolitikkutvikling
Mine favorittar
Om ossMetode og transparens
Admin
Heim
Statistikk
Forfattarar
Om oss
Kunnskap, utdanning & forskningBarnehage, oppvekst & grunnskole
Historisk utgreiing (2001)Publisert 2001

NOU 2001: 6 - Oppvekst med prislapp?

Utgreiinga tar for seg korleis aukande kommersialisering formar kvardagen og oppveksten til born og unge, og skildrar ei brei samfunnsutfordring: barn blir i aukande grad målgruppe for kommersielle bodskap, medan det offentlege berre i avgrensa grad kan regulere denne påverknaden.

Emneord:AukaBarnBlirBornBreiFramFrieGradMeirNokoPartSamt

HovedfunniDatagrunnlag & MetodikkHovedfunn vert samla inn og samanfatta med Gemini/Azure RAG. Klikk for metodikk.Klikk her for å forstå korleis data er samla inn →

  • Born og unge blir i aukande grad målgruppe for kommersielle bodskap på fleire arenaer, noko som aukar «køypepress» i kvardagen.
  • Offentlege verkemiddel til regulering er avgrensa, men lovgiving har viktig rolle for å markere grenser og påverke haldningar.
  • Skule og barnehage er relativt mindre kommersialiserte enn andre arenaer, og blir vurderte som naturlege frisoner for kommersiell påverknad.
  • Manglande eller ujamn økonomisk tilgang til aktivitetar skapar ulikskap: oppvekst blir i aukande grad avhengig av privat betaling.
  • Foreldre er hovudansvarlege for oppdragelse, men er svakt organiserte og har lita samla forbrukarmakt nasjonalt.
  • Næringslivet manglar einheitlege, synlege etiske retningslinjer for marknadsføring retta mot born; frivillige ordningar og bransjeetikk blir oppmoda.
  • Medieeigarstrukturen og internasjonale regelverk påverkar nasjonale moglegheiter til å regulere reklame rettet mot barn, særleg kringkasting og kommersiell stønad til skule/undervisning.

Foreslåtte tiltakiDatagrunnlag & MetodikkTiltak vert dregne ut frå utvalet sine anbefalingar. Klikk for metodikk.Klikk her for å forstå korleis data er samla inn →

  • Lovendring for å styrkje forbodet mot reklame retta mot born i kringkastingslova gjennom å fjerne ordet «særlig» og slik skjerpe vernet.
  • Innføre eit uttrykkeleg forbod mot reklame i lærebøker og undervisningsmateriell i grunnskulen via marknadsføringslova.
  • Styrkje Barneombodet og Forbrukarombodet med meir ressursar og tilsynskompetanse for å møte nye kommersialiseringsutfordringar.
  • Sikre offentleg finansiering av skule- og fritidstilbod for å redusere avhengetheit av kommersiell sponsing og marknadsføring.
  • Leggje til rette for oppretting og styrking av kommunale foreldreutval og ein nasjonal foreldreportal for informasjon, rådgjeving og mobilisering.
  • Oppmode næringslivet og reklamebransjen til å utvikle og synleggjere etiske retningslinjer, samt vurdere internasjonal påverknad gjennom ISO og internasjonalt samarbeid.
  • Støtte ikkjekommersielle og alternative medietilbod og sikre NRK som reklamefritt allmennkringkastingsalternativ for born og unge.
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord465 sider (116 250 ord)
Estimert Lesetidca. 529 minutt
Visningar & Aktivitet1 visningarSiterer 5 • Sitert av 1
Levert Til & DatoPublisert 2001

Utvalet og medlemmene

LEIARGeir Magnus NyborgFørsteamanuensis

Utvalsmedlemmer (11)

MEDLEMTrond BlindheimMEDLEMInger GoverudMEDLEMElizabeth HartmannMEDLEMØyvind HåbrekkeMEDLEMTove KjosMEDLEMCarin LefflerMEDLEMKristoffer NilsenMEDLEMGuri Thu OlsenMEDLEMKolbjørn RafossMEDLEMOle E. TokvamMEDLEMHilde Torvanger

Sekretariat (1)

Ragnhild BrusdalSekretær for utvalget

🏢Representerte organisasjonar og institusjonar

Utvalet (medlemer og leiar)
Førsteamanuensis1
Sekretariatet
Sekretær for utvalget1
Sidevisningar i NOUinnsikt: 1
Regjeringa sin NOU-side Direkte PDF-fil Last ned .md (KI-klar)

Fullstendig oppsummering av utredninga

Offisielt samandrag henta frå NOU-databasen (2001)

Utgreiinga tar for seg korleis aukande kommersialisering formar kvardagen og oppveksten til born og unge, og skildrar ei brei samfunnsutfordring: barn blir i aukande grad målgruppe for kommersielle bodskap, medan det offentlege berre i avgrensa grad kan regulere denne påverknaden. Rapporten peikar på at oppvekstmiljøet i større grad inneheld tilbod med «prislapp», noko som aukar skilnadene mellom born av ulik sosioøkonomisk bakgrunn og reduserer tilgangen til frie, ikkje-kommersielle møteplassar. Skulen og barnehagen blir løfta fram som viktige frisoner der kommersiell påverknad skal minskast, og som arenaer for å gi barn kompetanse til å handtere kjøpepress. Foreldre, næringsliv, media, skule og frivillig sektor blir alle omtala som ansvarlege aktørar; det offentlege har både juridiske og fordelingspolitiske verkemiddel for å demme opp. Utvalet tilrår styrka tilsyn og klårare lovregulering der det er mogleg, meir offentleg finansiering av undervisning og fritidstilbod, samt tiltak for å mobilisere føresette og næringslivet til etisk praksis. Samla er målet å verne barn som sårbar part gjennom regelverk, frisoner og auka kompetansebygging.

Reinsa tekst (kapittelvising)
Landingsside hjå Regjeringa.noOpna direkte PDF

Innhaldsliste (0)

    16px
    Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.