Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (2007)
NOU 2007: 05 - Frarådningsplikt i kredittkjøp
Utgreiinga vurderer innføring av ei lovfesta frarådningsplikt i kredittkjøplova med mål om betre forbrukarvern når varer eller tenester blir finansierte gjennom kreditt. Bakgrunnen er at liknande regelverk allereie finst i finansavtalelova, men at mange kredittkjøp i praktisk nær slekt med banklån fell utanfor denne regelen.
Hovedfunni
- Dagens regelverk: Frarådningsplikt finst i finansavtaleloven (§47) for lån innanfor dens område, men ikkje i kredittkjøploven for tilsvarande kredittkjøp.
- Rettsteknisk konsekvens: Manglande frarådningsplikt i kredittkjøploven gir et vern-avvik mellom lån og kredittkjøp som kan svekke forbrukarar i liknande økonomiske situasjonar.
- Omfang: Mange kredittkjøp medisinsk, vare- og tenestekjøp med nedbetaling ligg i praksis tett opp til forholdet regulert av finansavtaleloven.
- Utløysande moment: Frarådningsplikta bør kunne utløysast både av økonomisk mangelfull evne og av andre relevante forhold ved forbrukaren.
- Ansvarsfordeling: Når kredittytar og seljar er ulike, skal både kredittytar og seljar ha frarådningsplikt.
- Formkrav: Varsel skal skje skriftleg før avtaleinngåing eller utbetaling for å gi forbrukaren reell moglegheit til å avstå.
- Internasjonal føring: Føresegner i EU sitt forslag til forbrukarkredittdirektiv hindrar ikkje nasjonal innføring av ein slik plikt; andre nordiske løysingar er gjennomgått som samanlikningsgrunnlag.
Foreslåtte tiltaki
- Innfør eit nytt tredje ledd i kredittkjøplova §4 som etablerer ei generell frarådningsplikt analogt med finansavtaleloven §47.
- Ta inn nytt andre og tredje ledd i kredittkjøplova §5 som klargjer plikta ved kredittytar-seljar-relasjonen og formkrav om skriftleg varsel.
- Presiser at plikta kan utløysast både ved vurdering av forbrukarens økonomiske evne og andre relevante personlege forhold.
- Pålegg både kredittytar og seljar ansvar når dei er ulike aktørar, slik at forbrukar får dobbel sikkerheit ved varsling.
- Fastset krav til tidspunkt for underretning (før avtaleinngåing eller før utbetaling) for å sikre reell moglegheit til å avstå.
- Harmoniser definisjonar og avgrensingar i lovtekst slik at frarådningsplikta fungerer saman med finansavtaleloven uavhengig av kva regelverk som formelt får anvendelse.
- Følgje opp med rettleiing og informasjon til næringa om korleis vurderingane skal gjennomførast og kva dokumentasjon som bør føreligge ved varsel.
Podkast-samandrag (KI-dialog)
Klar til avspeling
Lydsamandrag er klart for denne utgreiinga.
Spør NOUgla KI-assistent