NOU 2021: 4 - Norge mot 2025

Utvalet analyserer korleis covid-19-krisa avdekte sårbarheiter i både helse- og økonomisystemet, og kva lærdommar som må liggje til grunn for beredskap fram mot 2025. Teksten viser at pandemiar kan få raske, globale verknader på grunn av tett internasjonal samhandling, og at tidlege, samordna tiltak frå offentlege styresmakter reduserer smitte og derved økonomisk skade. Samstundes peikar rapporten på dilemmaet mellom individuell åtferd og samfunnsøkonomiske eksternalitetar: privatinsentiva til å redusere smitte er lågare enn samfunnskostnaden, noko som gir rom for målretta statlege inngrep. Kompensasjonar til næringslivet har avgrensa straksverknad i å unngå konkurssprekk, men kan skape varige forvridningar og undergrave insentiv til omstilling. Tillit mellom borgarar og styresmakter er avgjerande for at smitteverntiltak skal fungere, og det er vanskeleg å bygge opp att tillit når ho først svekkast. Rapporten framhevar behovet for betre kunnskapsgrunnlag gjennom registerdata, evalueringsdesign og felteksperiment, og at arbeidsmarknaden, utdanning og næringsliv må leggje til rette for omstilling — mellom anna ved å sikre kompetanse og mobilitet. Til sist blir det understreka at tidlege, kortvarige tiltak ofte er å føretrekke framfor langvarige nedstengingar når dei er kombinert med smittesporing, maskebruk og heimekontor.