Søk i NOU-arkivet

Denne NOU-en frå 2026, utarbeidd av ei ekspertgruppe oppnemnd av Justis- og beredskapsdepartementet, tek føre seg utfordringar knytte til samarbeid og informasjonsdeling i arbeidet med å førebyggje kriminalitet. Ekspertgruppa har hatt som mandat å utgreie behovet for tiltak for å betre tverretatleg samarbeid og informasjonsdeling for å førebyggje kriminalitet begått av barn og unge, vald og overgrep i nære relasjonar, samt valdeleg ekstremisme. Sjølv om det gjerast mykje godt kriminalitetsførebyggjande arbeid i Noreg, har utgreiinga avdekt fleire sentrale problem. Dei mest vektige er rettslege, strukturelle og organisatoriske hindringar som gjer at informasjonsdelinga ikkje fungerer optimalt. Spesielt er det utheva at gjeldande rettsgrunnlag for deling av personopplysningar og tausheitsbelagde opplysningar er utilstrekkelege og uklare. Bruk av samtykke som behandlingsgrunnlag vert stempla som risikabelt og potensielt ulovleg i høve personvernforordninga for føremålet kriminalitetsførebygging mellom forvaltingsorgan. Berre politiet har i dag eigna heimlar for dette. Som svar på desse utfordringane, føreslår ekspertgruppas fleirtal ei ny lov. Føremålet er å etablere eit klårt og supplerande rettsgrunnlag for informasjonsdeling, samt å fungere som eit unntak frå tausheitsplikta. Lova skal ikkje berre styrkje det førebyggjande arbeidet, men òg auke føreseielegheita for innbyggjarane og inkludere ein rett til reell medverknad i spørsmål om deling av opplysningar, for å tryggje personvernet og effektiviteten av tiltaka.

Denne utgreiinga tek for seg førebygging av ekstremisme med eit breitt kunnskapsgrunnlag. Han byggjer på gjennomgang av enkelt-saker, forsking, offentlege dokument og innhenta erfaringar frå berørte grupper, offentlege aktørar og internasjonale døme. Rapporten peikar på at terrorangrep i Noreg (bl.a. 22. juli 2011 med 77 drepne, og andre angrep i 2019 og 2022) viser kor vidtrekkjande konsekvensar ekstremisme har for enkeltpersonar og for tillit og demokratisk felleskap. Ekstremisme blir i utgreiinga handsama både i ein snever meining (bruk/aksept av vald for politiske, ideologiske eller religiøse mål) og i ei breiare meining (haldningar og handlingar som avviser demokrati og menneskerettar). Kommisjonen analyserer 20 alvorlege straffesaker, fekk tilgang til informasjon frå politi og andre tenesteinstansar gjennom særskilt heimel, og understrekar at mange som radikaliserast har svekt sosial og økonomisk forankring, dårleg omsorgserfaring og skule- eller arbeidsproblem. Digitale plattformer og teknologisk utvikling, inklusiv moglegheiter i kunstig intelligens, gir både utfordringar og verktøy i førebygging. Rapporten konkluderer med at ekstremisme krev vedvarande, samordna og rettsstatleg forankra førebyggjande innsats, betre kunnskapsgrunnlag, klare roller og kompetanseløft i tenesteapparatet.

Utgreiinga kartlegg omfanget og årsakene til ulykker i heim og fritid og vurderer korleis offentleg politikk, registerføring og forsking kan styrkje førebyggjande innsats. Ho presenterer statistikk over dødsfall og skadar etter alder, kjønn, ulykkestype (t.d. drukning, brann, fall) og stad (heim, fritid), samt økonomiske konsekvensar. Rapporten peikar på at mange av desse ulykkene er systematiske og føreseielege, særleg blant born og eldre, og at dagens registreringspraksis er fragmentert og mangelfull. Utvalet legg vekt på behovet for ei nasjonal, epidemiologisk eining for ulykkesforsking (SEFU) og betre koordinering mellom departement, etatar og frivillige organisasjonar. Vidare framhevar utgreiinga produkttryggleik, opplæring (t.d. svømmeferdigheit), standardisering av skjema og kodar, og tiltak for å nå risikogrupper. Hovudmålet er å redusere ulykker ved å kombinere betre datagrunnlag, målretta tiltak og klare ansvarsforhold i offentleg sektor.

Utgreiinga tek føre seg korleis offentleg medverknad ved planlegging og kontroll av byggeverksemd kan forenklast og effektiviserast. Ho adresserer eit praktisk problem: mange saksledd, uklare ansvarslinaer og manglande samordning mellom bygningsråd, kommunale organ og andre styresmakter (helse, brann, veg, hamn, vatn, jordvern m.fl.) fører til tidkrevjande handsaming, fleire klager og døme på ulik praksis kommunar imellom. Utvalet peikar på behovet for betre rettleiing til byggherren, tydelegare delegasjonsordningar til kommunale tenestemenn, og lov- og forskriftsendringar som avgrensar unødige dispensasjonar og forenklar reglar om reguleringsplan, avstand, høgde og utnyttingsgrad. Samstundes understrekjer rapporten at faglege omsyn og lokal tilpassing må ivaretakast, og at forenkling bør kombinerast med effektiv intern saksbehandling. Det blir også drøfta Husbankens rolle, fritidsbebyggelse, fradeling ved utbygging og konsesjonsreglar. Hovudmålet er kortare saksbehandlingstid, færre formelle hinder for lovleg bygging og betre samordning mellom instansane utan å svekke sikkerheit, helse eller miljø.

Utgreiinga tek utgangspunkt i ei snuande teknisk utvikling i bygge- og anleggsbransjen: prefabrikasjon og endra produksjonsmåtar har redusert tradisjonelt handverksinnhald og skapt nye yrkesrollar. Samstundes er det få nykomne som får systematisk fagopplæring, og både omfanget og kvaliteten på arbeidskrafta krev endring. Rapporten identifiserer eit aukande behov for kvalifisert arbeidskraft med annan kompetanse enn før, større bruk av yrkesskular og vaksenopplæring, og eit behov for samordna styring og økonomiske investeringar i opplæringsinfrastruktur. Utgreiinga peikar på manglande samsvar mellom dagens opplæringssystem og framtidig teknologisk utvikling, og foreslår eit nytt opplæringsmønster med felles grunnopplæring, meir praksisretta bedriftsopplæring, styrka fagprøveordningar og vaksenopplæringsløp for omstilling. Det blir òg lagt vekt på organisatoriske endringar: tilpassa lokalisering av yrkesskular, konkrete rom- og verkstedbehov, og oppretting/finansiering av sentrale og fylkeskommunale styringsorgan. Rapporten konkluderer med at målretta investeringar og reguleringar i utdanningssystemet er naudsynte for å møte både kvantitative og kvalitative rekrutteringsbehov i byggeindustrien framover.