Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
NOU 2023: 3 - Mer av alt – raskere
Noreg står ved eit vegskil: omfattande elektrifisering, grøn industri og klima- og geopolitisk uro fører til ein venta kraftauke, men utbyggingstakten av ny fornybar produksjon og nettkapasitet held ikkje tritt. Rapporten peikar på at forbruket innan 2030 kan auke med om lag 21–35 TWh, med andre scenario som viser opptil 75 TWh avhengig av industrivekst.
Hovedfunni
- Forventa forbruksvekst innan 2030 ligg i eit interval på om lag 21–35 TWh, men enkelte scenario går heilt opp mot 75 TWh avhengig av grøn industriutvikling.
- Miljødirektoratets analysemråde indikerer ~24 TWh auka kraftbehov i 2030 frå elektrifisering av industri og petroleumssektoren; transport kan krevje 44–60 TWh mot 2050.
- Ved inngangen til 2. kvartal 2022 var >3 TWh ny produksjon under bygging, ~6 TWh konsesjonsgitt og søkt om prosjekt som til saman utgjer ~25 TWh (hovudsakleg vind).
- Stort gap mellom behov og tempo: lange konsesjons- og nett-vedtak, uavklarte rammebetingelsar for sol, land- og havvind, og folkeleg motstand særleg mot landvind stoppande utbygging.
- Europeisk omstilling betyr meir uregulerbar kraft (sol og vind) i Norden; Statnett anslår eit netto overskotsrom for Norden rundt 50 TWh under visse føresetnader, men norsk balanse kan svekkast.
- Energieffektiviseringspotensialet er stort og overraskande prisfølsamt; høge priser har allereie utløyst meir energieffektiv åtferd enn tidlegare prognosar la til grunn.
- Manglande koordinering og spreidd ansvar mellom departement og verksemder gjer at tiltak på forbrukssida ikkje er tilstrekkeleg målretta eller etterprøvbare.
Foreslåtte tiltaki
- Innfør ei nasjonal handlingsplan for energieffektivisering med sektorovergripande mål, delmål og etterprøvbare indikatorar, retta mot varme, fleksibilitet og lokal produsert energi.
- Klargjer og styrk OED si koordinerande rolle for arbeidet med effektiv og fleksibel energibruk, og etabler faste samordningsmekanismar mellom OED, KMD/KDD, KLD, FIN og andre aktørar.
- Styrk NVE sitt mandat og ressursar til å overvake, analysere, måle og rapportere energieffektivisering og marknadstrender, og peke på målretting av virkemiddel.
- Auka politisk styring og prioritering av konsesjonsprosessar og nettdisponering for å korte behandlingstider og leggje til rette for raskare utbygging av fornybar produksjon og nett.
- Innfør økonomiske insentiv og reguleringar som fremjar forbrukerfleksibilitet, lokal varmegjenvinning og nyttiggjering av overskuddsvarme frå industri.
- Revider rammevilkår for sol og vind (land og hav) for å redusere usikkerheit, klargjere miljøkrav og samfunnsleg forankring, samtidig som naturomsyn og lokale rettar ivaretakast.
- Kombiner etterspørselsstyrte tiltak (energieffektivisering, reguleringar) med målretta industristøtte for å sikre konkurransedyktige prisar, robust forsyningssikkerheit og attraktive rammer for grønn industriproduksjon.
Spør NOUgla KI-assistent