NOU 2025: 2 - Samfunnsvern og omsorg
Utvalget evaluerte forvaring og særreaksjonene tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg, samt ivaretakelsen av innsatte med psykiske lidelser. Reaksjonene er frihetsberøvende og skal beskytte samfunnet, men utvalget påpeker vansker med å evaluere effektiviteten og mangel på relevant informasjon. Menneskerettighetene utgjør en sentral ramme, hvor avveiningen mellom individets frihet og samfunnets behov for trygghet er avgjørende.
Hovedfunni
- Mange domfelte og innsatte med alvorlege psykiske lidingar eller utviklingshemming får ikkje tilstrekkeleg og samordna helsehjelp under soning.
- Det er knapphet på eigna behandlingstilbod og plassar i psykisk helsevern og spesialiserte omsorgsinstansar, noko som fører til opphald i fengsel utan adekvat behandling.
- Praksis for vedtak om forvaring, tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg varierer mellom institusjonar og rettskretser, med manglande standardisering.
- Overgangen mellom fengsel/vern og kommunalt ettervern er ofte svekt av dårleg koordinering, noko som aukar risiko for tilbakefall og ny kriminalitet.
- Manglande systematisk data og nasjonal oversikt hindrar evaluering av effektar av særreaksjonar og planlegging av kapasitet.
- Personalet i fengsel og særkvernder har ofte utilstrekkeleg spesialkompetanse i alvorlege psykiske lidingar og utviklingshemming.
- Rettstryggleiken til pasientar/interns blir utfordra av uklare vurderingskriterium og manglande klage-/tilsynsrutinar.
Foreslåtte tiltaki
- Klargjere og presisere lovkrav og vurderingskriterium for bruk av forvaring, tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg for å styrkje rettstryggleiken.
- Bygge ut nasjonalt koordinerte behandlingstilbod og auke kapasiteten i spesialisert psykisk helsevern og omsorgsinstitusjonar for målgruppa.
- Etablere faste tverrsektorielle pasientforløp og ansvarslinje for overgangar mellom fengsel, spesialiserte institusjonar og kommunalt ettervern.
- Innføre nasjonal registrering og systematisk datainnsamling for særreaksjonar for å kunne måle bruk, utfall og behov over tid.
- Styrkje kompetanseheving for helse- og fengselspersonell innan alvorlege psykiske lidingar og utviklingshemming gjennom obligatorisk opplæring.
- Opprette regionale/ nasjonale spesialiserte avdelingar for domfelte med samansette behov for å sikre behandling framfor sikkerheitsskjerping i fengsel.
- Forbetre tilsynsordningar og klagemekanismar, samt etablere uavhengige faglege vurderingar ved langvarige særreaksjonar.
Spør NOUgla KI-assistent
