Søk i NOU-arkivet

Denne utgreiinga analyserer kvifor investeringskostnadane for utbyggingsprosjekt på norsk kontinentalsokkel i hovudsak vart høgare enn dei opprinnelege PUD-estimata i perioden midten av 1990-talet. Rapporten peikar på ei samansetting av faktorar: ambisiøse mål om kostnadsreduksjon gav nødvendig fornyingskraft, men same prosess svekte risikavurderinga og førte til for optimistiske budsjett. Talmaterialet viser langt fleire og større overskridingar i 1994–98 enn tidlegare, men dei same prosjekta viser likevel betydelege framsteg i gjennomføringstid og kostnadsnivå samanlikna med føre-1994-prosjekt. For dei prosjekta utvalet granskar nærmare utgjer totale kostnadsoverskridingar fleire titals milliardar kroner; særleg boring og komplettering står for ein stor del av overskridingane. Rapporten framhevar òg at kontraktsstruktur, utilstrekkeleg prosjektmodning ved PUD, låg forståing av usikkerheit og høgt aktivitetsnivå i leverandørklynga har forsterka problemet. HMS blir framleis prioriterte, men aktivitetsauken har gitt auka belastning i gjennomføringsfasen. Konklusjonen er at problema ikkje skuldast ein einskild årsak, men samvirke mellom organisatoriske val, marknadspress, kontraktspraksis og undervurdert risiko. For å redusere framtidige overskridingar må beslutningsgrunnlaget styrkast, risikoprisinga bli meir realistisk og kontrakts- og marknadstiltak retta mot leverandørkapasitet og gjennomsiktighet implementerast.

Denne utgreiinga tek utgangspunkt i kvikkleireskred som kan gje store tap av liv og store materielle kostnader, illustrert ved Gjerdrum-skredet. Samfunnsutfordringa er manglande kartgrunnlag, uklar ansvarsfordeling og varierande førebyggjande innsats for bygg og eksisterande bebyggelse i område med marin leire. Utvalet peikar på at kvikkleireskred kan føreligge både ved menneskelege inngrep og ved naturleg erosjon, ofte i kombinasjon, og at målretta tiltak kan redusere risikoen vesentleg. Hovudmåla er betre kartlegging, klarare plikter for kommunar og grunneigarar, styrkt statleg rolle ved sikring av eksisterande bebyggelse og auka kunnskap og overvaking. Utgreiinga tilrår ein nasjonal handlingsplan, meir ressursar til fysisk sikring, forbetra aktsomheitskart og ei ny naturskadesikringslov som klargjer grunneigars ansvar for varsling og staten sitt ansvar for hastetiltak. Utvalet argumenterer for at nullvisjon for tap av menneskeliv i kvikkleire bør vere styrande, samstundes som ein må avvege kva akseptabelt risikonivå i samfunnet skal vere.