Søk i NOU-arkivet

NOU-en vurderer korleis Noreg sitt forhold til EU gjennom EØS, Schengen og andre avtalear påverkar sjølvstyre, demokratisk styring og samfunnsøkonomi. Bakgrunnen er den vedvarande utfordringa med å kombinere marknadstilgang og regelverkstilpassing med krav om nasjonal legitimitet og kontroll. Utgreiinga synleggjer at Noreg i praksis importer mykje EU-lovgjeving utan stemmerett i dei sentrale avgjerdsfora, og at dette skapar ei spenning mellom behovet for reguleringsharmonisering og ønsket om politisk sjølvbestemming. Rapporten analyserer konsekvensar for arbeidsliv, konkurranseregler, miljøpolitikk, velferdsordningar og finansielle tenester, og peikar på både økonomiske fordelar ved tilknytinga til EUs indre marknad og demokratiske og administrative kostnader knytte til implementering og etterleving. Utvalet legg fram konkrete vurderingar av legitimitetstiltak, styrking av Stortingets rolle, betre konsekvensutgreiingar, forbetra informasjon og administrativ kapasitet, samt forslag til meir strategisk omgang med EU-samarbeid på sektorar der nasjonal politikk er særleg sensitiv. Målet er ei betre balanse mellom utanfor- og innanfor-omsorga: å sikre marknadsføring og regeltryggleik utan at nasjonal styring og demokratiske prinsipp blir undergrevde.

Denne utredninga tek føre seg behovet for systematisk kompetanseutvikling i barnevernet gjennom praksisnær og forskingsbasert utdanning. Bakgrunnen er eit komplekst tenestefelt med aukande krav til fagleg kvalitet, samhandling og rettstryggleik for barn og familar. Barnevernstenesta står overfor utfordringar med rekruttering, høg turnover, ulikt utdanningsnivå blant tilsette og manglande kopling mellom akademisk kunnskap og praksisfeltet. Utgreiinga peikar på at betre struktur for utdanning, praksisplasseringar, etter- og vidareutdanning, forsking og ein nasjonal kompetansestrategi er naudsynt for å sikre lik praksis og høg fagleg standard. Sentral konklusjon er at ein må byggje kompetansekjeder der utdanningar på bachelor- og masternivå integrerer praksis og forsking, samtidig som kommunar og stat må sikre finansiering, nasjonalt ansvar og system for kvalitetsutvikling. Tiltaka skal gjere barnevernet betre i stand til å møta krevjande saker, sikre barn sin rettstryggleik og fremje helhetleg tenesteyting gjennom livslang læring, forskingsbasert praksis og tettare samarbeid mellom utdanningsinstitusjonar og praksisfeltet.

Utredninga tar føre seg behovet for ei omfattande revisjon av lova om viltstell, jakt og fangst frå 1951. Bakgrunnen er aukande jakt- og friluftsinteresser, mange framlagde endringsforslag og krav frå nordiske organ om å samordne hovudprinsippa i norsk jaktlov med dei andre nordiske landa. Hovudsamfunnsutfordringa er å balansere vern av natur og bestandar med retten til jakt, landbruksinteresser, rovviltkonfliktar og hundehald. Utvalet tilrår ei prinsipiell omlegging: pattedyr og fuglar skal i utgangspunktet vere freda, og berre artar uttrykkjeleg opna for jakt i lov eller forskrift skal kunne fellast eller fangast. Dette krev ny systematisk oppbygging av lovverket. Vidare peikar utvalet på behov for klåre reglar om forvaltingsapparat, jakttider, jaktrettleiksforhold, handtering av rovvilt- og skadeproblem, avgifter/bruk av midlar og overvaking av bestandar. Når det gjeld hundelova har utvalet funne at reglar som gjeld hundens rolle i jakt høyrer heime i jaktlova, medan reglar om generelt hundehald som primært tener andre omsyn kunne ha høyrt heime i eiga lov. Likevel held utvalet eit samla lovutkast og tek med begge kategoriar reglar for å sikra samanheng i viltstell- og jaktregelverket.