Søk i NOU-arkivet

NOU 2010: 5 vurderer eit samla system for hjelpemiddel med mål om auka deltaking, likeverd og inkludering for brukarar med funksjonsnedsetting. Utgreiinga peikar på at målgruppa har auka og samansette behov i eit velferdssamfunn som krev samordna tenester for å sikre meistring og livskvalitet. Rapporten skisserer samfunnsutfordringar knytte til fragmentert ansvar, varierende fagkompetanse, ujamn kvalitet i saksbehandling og tilgjenge, samt manglande langsiktige og koordinerte løysingar. Dette svekkjer brukarens moglegheit for å få rett hjelp til rett tid og fører til ineffektive ressursbruk. Utvalet legg vekt på brukarens heilskaplege behov, langsiktig rehabilitering og behov for nasjonal styring kombinert med lokal tilpassing. Sentrale konklusjonar er at systemet treng klarare ansvarslinjer, sterkare fag- og kompetanseoppbygging, bedre koordinering mellom helse-, kommunal- og NAV-tenester, og meir målretta finansiering og tiltak for å fremje innovasjon og varig deltaking. Forslaga tek sikte på å redusere ventetid, jamne ut tilbodskvalitet og sikre betre ressursutnytting gjennom strukturendringar, standardisering og nasjonalt fagmiljø for hjelpemiddelområdet.

Utredinga tek for seg korleis staten best kan organisere si eigarskap og deltaking i petroleumsverksemd, med omsyn til forvalting, kommersiell drift og nasjonale interesser. Ho byggjer på rettslege rammer som stadfester staten sin eigedom til ressursane, og skildrar utviklinga i næringa – særleg rolla til det statseigde oljeselskapet og behovet for å styre marknad og avsetnad. Sosiale og næringspolitiske omsyn, industripolitikk og handteringa av løyve til prospektering og utvinning vert drøfta. Utvalet vurderer korleis styresmaktene kan sikre at statens deltakarandel blir ivareteken utan å svekke effektiv og marknadstilpassa ressursutvikling. Dei peikar på behov for klarare regelverk, sterkare faglege reguleringsorgan (Oljedirektoratet og departementet), og tiltak for å utvikle andre norske selskap slik at konkurranse og nasjonal kompetanse aukar. Konsekvensar for avtalear, vedtekter i statlege føretak og forholdet til allereie tildelte løyve blir analysert. Samla føreslå tilpassingar skal styrkje statens kontroll, sikre samordning i avsetningspolitikken og leggje til rette for ei balansert kombinasjon av statleg deltaking og privat drivarkraft.