Søk i NOU-arkivet

Utgreiinga vurderer rolla og organiseringa til Norges landbrukshøgskole (NLH) og Norges veterinærhøgskole (NVH) i høgare utdanning og forsking, med særleg vekt på korleis dei best kan tene landbrukssektoren og samordnast med resten av universitets- og forskingssystemet. Bakgrunnen er at høgskolane står for ei stor del av landbruksforskinga, har spesialiserte utdanningar og omfattande internasjonalt samarbeid, samtidig som sektoren møter sterkare krav til fagleg slagkraft, effektiv ressursbruk og betre koordinering med andre institusjonar. Utvalet analyserer status, samarbeidsmønstret internt og internasjonalt, instituttsektorens rolle og behovet for styrka fagmiljø over eit 20-års perspektiv. Konklusjonane legg vekt på å styrkje høgskolane fagleg og organisatorisk, betre koordinering mellom høgskolane og instituttsektoren, og å avvege fordeler og ulempene ved ei eventuell overføring av departementstilknyting. Sentrale omsyn er å sikre undervisningskompetanse, auke internasjonal konkurransekraft, unngå fragmentering i forskinga og finne ei departementsløysing som kombinerer sektorstyring og nasjonal høgare utdanningspolitikk.

Denne utgreiinga tar føre seg korleis uføreytelsen i folketrygda bør utformast i samband med ei brei pensjonsreform med fleksibel pensjonsalder og levealdersjustering. Samfunnsutfordringa er å sikre personar med varig redusert arbeidsevne ein betryggjande inntekt fram til overgang til alderspensjon, samstundes som dei får økonomiske insentiv til å bruke og betre arbeidsevna når det er mogleg. Utvalet føreslår å frigjere berekninga av uførestønad frå alderspensjonen og i staden måle stønaden som ein prosentdel av tidlegare inntekt. Hovudforslaget er ei ytelse på om lag 66 % av referanseinntekta, skattlagd som lønnsinntekt, med brutto minsteytelse og auka garanti for unge uføre for å kompensere for sterkare skattlegging. Referanseinntekta skal fastsetjast som gjennomsnittet av dei tre beste av dei fem siste åra før uførleik. Det vert føreslege tak i berekningsgrunnlaget (6 G), tillegg for barn, ingen sivilstandsgarding, og ulike løysingar for avkorting mot arbeidsinntekt. Modellane som er vurderte gir generelt litt høgare bruttoytelse enn dagens system, spesielt for kvinner og for dei som blir uføre sent i yrkeslivet. Utvalet peikar òg på behov for betre saksprosess og samspel mellom midlertidige inntektssikringsordningar og permanent uførestønad.

Utredinga handsamar korleis planleggings- og utbyggingsoppgåver i Osloområdet best kan organiserast for å møte sterk areal- og bustadsvekst. Ho peikar på utfordringar knytte til fragmentert kommunal styring, ulik kapasitet til tomteerverv, vass- og avløpshandtering, og ujamne økonomiske byrder for vekstkommunar. Flertalet tilrår å byggje eit nytt administrasjonssystem på fylkeskommunenivå, med forslag om at Oslo blir innlemma i fylkeskommunen og at Oslo og Akershus blir eitt fylke. Sentrale oppgåver som bør leggjast til denne utvida fylkeskommunen er regionplanlegging (med bindande verknad for kommunale planar), felles grunnerverv, hovudvatn- og avløpsanlegg og utbyggings- og tomteopparbeiding. Mindretal ønskjer i staden eit system basert på utbyggingsselskap og går imot bindande regionplan for kommunal planlegging. Utvalet har utarbeidd lovutkast for fylkeskommune og for planleggings-/utbyggingsselskap, og foreslår mellombelse administrative tiltak — særleg etablering av utbyggingsselskap som seinare kan innførast i fylkeskommunen. Det vert òg åtvara mot at det kan ta tid å gjennomføre fylkeskommunal løsning, og det vert peika på behov for statleg forsking om økonomiske verknader for raskt veksande kommunar og forslag til endringar i kommuneloven for å avhjelpe likviditetsproblem ved sterk vekst.