NOU 2007: 4 - Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre

Denne utgreiinga tar føre seg korleis uføreytelsen i folketrygda bør utformast i samband med ei brei pensjonsreform med fleksibel pensjonsalder og levealdersjustering. Samfunnsutfordringa er å sikre personar med varig redusert arbeidsevne ein betryggjande inntekt fram til overgang til alderspensjon, samstundes som dei får økonomiske insentiv til å bruke og betre arbeidsevna når det er mogleg. Utvalet føreslår å frigjere berekninga av uførestønad frå alderspensjonen og i staden måle stønaden som ein prosentdel av tidlegare inntekt. Hovudforslaget er ei ytelse på om lag 66 % av referanseinntekta, skattlagd som lønnsinntekt, med brutto minsteytelse og auka garanti for unge uføre for å kompensere for sterkare skattlegging. Referanseinntekta skal fastsetjast som gjennomsnittet av dei tre beste av dei fem siste åra før uførleik. Det vert føreslege tak i berekningsgrunnlaget (6 G), tillegg for barn, ingen sivilstandsgarding, og ulike løysingar for avkorting mot arbeidsinntekt. Modellane som er vurderte gir generelt litt høgare bruttoytelse enn dagens system, spesielt for kvinner og for dei som blir uføre sent i yrkeslivet. Utvalet peikar òg på behov for betre saksprosess og samspel mellom midlertidige inntektssikringsordningar og permanent uførestønad.