Søk i NOU-arkivet

Denne utgreiinga vurderer kor og når satellittbasert fjernmåling bør takast i bruk i Noreg, kva organisering som krevst, og kva forskings- og industrimoglegheiter som ligg i feltet. Bakgrunnen er aukande behov for å overvake vidstrakte maritime og terrestriske ressursar, følgje forureining, betre værvarsling og betre kartgrunnlag. Utvalet analyserer tekniske prinsipp (elektromagnetisk spektrum, aktive/passive sensorar, SAR), måleplattformer og datahandtering (preprosessering, geometrisk og radiometrisk korreksjon, arkivering og distribusjon). Rapporten slår fast at fjernmåling gir kostnadseffektive og komplementære tenester til fartøy og fly, særleg for overvaking av økonomiske soner, oljeforureining, vassdrag, skog- og arealbrukskartlegging og meteorologi. Kostnadssamanlikningar peikar på at satellitt tenester kan redusere behovet for mykje båt- og flytrafikk, men krev investering i mottaks-, prosesserings- og arkivsystem. Utvalet peikar på behov for nasjonal organisering av datainnsamling og distribusjon, styrka forsking og målretta industrisatsing, samt nasjonalt samarbeid med internasjonale aktørar (t.d. ESA) og private tenesteleverandørar. Tilrådingane inneber eit klart aktivitetsnivå, organisatoriske endringar og økonomiske konsekvensvurderingar for implementering.

Denne utgreiinga tek for seg tilgang til litteratur og bibliotektenester for menneske med funksjonsnedsettingar i Noreg. Ho skildrar eit samfunnsproblem der fysisk og informasjonsmessig tilgjenge hindrar deltaking, utdanning og kulturelt liv for syns- og rørslehemma og andre grupper med særskilde behov. Utgreiinga peikar på at det manglar konsekvente ordningar for produksjon og utlån av tilpassa format (punktskrift, stor skrift, lydopptak), at biblioteka er ujamnt rusta både fagleg og materielt, og at distribuering og informasjonsformidling ikkje når målgruppene godt nok. Kostnader og organisatoriske barrierar hemmer produksjon av tilpassa materiale, og det finst få nasjonale løysingar som sikrar standardisering, koordinerte tenester og fagleg utvikling. Som konklusjon tilrår utgreiinga ei styrking av dei offentlege biblioteka si rolle, etablering av nasjonale og regionale funksjonar for produksjon og formidling av tilpassa litteratur, auka støtte til transkripsjon og innbinding i spesialformat, kompetanseheving hjå bibliotektilsette, og eit betre samarbeid mellom offentlege organ, frivillige organisasjonar og forlag for å tryggje lik tilgang til kultur og kunnskap for alle.

Utgreiinga tek utgangspunkt i at skulen skal gje alle elevar innsikt i kristen tradisjon samstundes som ho skal auke kunnskap om andre religionar og livssyn, og styrkje evna til dialog. Rapporten peikar på endra samfunnsforhold med meir religiøst mangfald og krevjer at fagtilbodet i grunnskule og vidaregåande må reflektere dette. For å nå desse måla blir det anbefalt å samle og utvide kristendomskunnskap til eit meir omfattande, ope og inkluderande fag som byggjer på den evangelisk-lutherske tradisjonen, men også integrerer stoff frå andre religionar, filosofi og etikk. Dette krev auka timetal og styrka lærarkompetanse gjennom omarbeidd lærarutdanning og etter/-vidareutdanning. Utvalet legg vekt på at fritaksordningar må handterast slik at grunnleggande kunnskap framleis sikrast, og at fritak ikkje skal hindre rett til å delta i trossamfunna si eiga opplæring med offentleg støtte. I vidaregåande skule bør religion vere eit felles allmenfag utan fritak, med fleksibel tilpassing til studieretningar, mellom anna eiga læreplan for helse- og sosialfag. Tiltaka som blir foreslått, søkjer å balansere respekt for plura­litet og religiøs forankring med behovet for felles kunnskapsgrunnlag og dialogfremjande undervisning.