Søk i NOU-arkivet

Utgreiinga vurderer statens attføringsinstitutt si rolle i eit endra attføringslandskap. Institutta vart tradisjonelt retta mot yrkeshemma med fysiske sjukdomar og skadar, men det har vore ei klar auke i klientar med psykiske og sosialske problemer. Samstundes skjer det organisatoriske endringar i helsevesen og fylkesnivået (sosialmedisinske avdelingar), og Arbeidsformidlinga nyttar institutta i ulik grad. Rapporten peikar på at mykje av attføringsarbeidet for personar med psykiske og sosiale problem bør skje i nærmiljøet, men at institutta likevel kan bidra gjennom teamreiser og meir utadrettet verksemd. Det finst kapasitets- og ressursutfordringar: klarleggingsarbeidet (to vekers systematisk diagnostikk) er ein flaskehals, treningsavdelingane er i nokre tilfelle underutnytta, og det er vanskeleg å få søkjarar til visse stillingar, særleg legeårsverk. Bygningsmassen, særleg i Oslo, er gammal og lite hensiktsmessig, og usikkerheit om institutta si framtid har hindra investeringar. Utgreiinga peikar på behov for å klargjere institutta si målgruppe og funksjon i det samla attføringstilbodet, betre samspel med helse- og trygdeetat, og tiltak for å betre utnytting, rekruttering og lokalisering av tenestene.

Denne utgreiinga analyserer omfanget, årsakene og verknadene av skift- og turnusarbeid i Noreg, med særleg vekt på nattarbeid og døgnkontinuerlege ordningar. Ho dokumenterer at skiftarbeid er utbreidd i industrien og i viktige samfunnstenester (helse, transport, post, telekommunikasjon, vakttenester og databehandling), og at teknologiske, økonomiske og samfunnsmessige omsyn ofte gjer natt- og skiftdrift nødvendig. Samstundes peikar utvalet på store datamessige og metodiske manglar ved kartlegginga av omfanget og helsekonsekvensar. Forsking og spørjeundersøkingar viser samanheng mellom natt/skift og plagar som søvnforstyrringar, helseproblem, og belastningar på familie- og fritidsliv, med særskilde utfordringar for kvinner og eldre arbeidstakarar. Utgreiinga vurderer moglegheiter for nedskjering av nattarbeid gjennom administrative retningslinjer, teknologi (automatisering, endra drift), økonomiske insentiv og regulering av konkurransevilkår, men peikar også på følgjer for arbeidsplassar og lokalsamfunn. Hovudråda er: halde fast regelmessig veksling når mogleg, tilretteleggje arbeidsforhold og kvile, bruke tekniske løysingar der det er realistisk, auke deltaking frå tilsette i planlegginga, styrkje helseførebygging og informasjon, og prioritere meir målretta forsking og datainnsamling for å følgje utviklinga og effektane av tiltak.