Søk i NOU-arkivet

Utgreiinga behandlar innføring av direkte skattleggingsrett for fylkeskommunane og ei revisjon av skatteutjamninga mellom stat, fylke og kommunar. Ho legg fram historisk bakgrunn for fylkesskatten og skildrar korleis ordningane har utvikla seg frå eigedomsskatt og repartisjonsskatt til dagens system der fylkestinget vedtar repartisjonsskatt fordelt etter faste fordelingsnøkkel. Hovudutfordringa er å utforme eit rettferdig og administrerbart system som både sikrar fylkeskommunane finansielle ressursar og tek omsyn til kommunane sine betalings- og skatteforhold. Utgreiinga peikar på behovet for klare reglar for skattegrunnlag, fordeling mellom kommunal og fylkeskommunal skatt, faste fordelingsreglar og skjønnsbaserte interimordningar, samt praktiske og administrative løysingar for innkrevjing og utjamning. Dokumentet presenterer detaljrekneskapar og talgrunnlag for å belyse verknader ved ulike løysingar, og legg fram forslag til lovendringar og ein implementeringsplan. Samstundes vert fleire tekniske spørsmål, mellom anna om samfunnsskatt, avgrensa eller tatt ut av handsaminga. Målet er å balansere desentralisert økonomisk sjølvråderett med solidaritet og effektiv ressursfordeling på tvers av kommunar og fylke.

Denne utgreiinga tek utgangspunkt i kvikkleireskred som kan gje store tap av liv og store materielle kostnader, illustrert ved Gjerdrum-skredet. Samfunnsutfordringa er manglande kartgrunnlag, uklar ansvarsfordeling og varierande førebyggjande innsats for bygg og eksisterande bebyggelse i område med marin leire. Utvalet peikar på at kvikkleireskred kan føreligge både ved menneskelege inngrep og ved naturleg erosjon, ofte i kombinasjon, og at målretta tiltak kan redusere risikoen vesentleg. Hovudmåla er betre kartlegging, klarare plikter for kommunar og grunneigarar, styrkt statleg rolle ved sikring av eksisterande bebyggelse og auka kunnskap og overvaking. Utgreiinga tilrår ein nasjonal handlingsplan, meir ressursar til fysisk sikring, forbetra aktsomheitskart og ei ny naturskadesikringslov som klargjer grunneigars ansvar for varsling og staten sitt ansvar for hastetiltak. Utvalet argumenterer for at nullvisjon for tap av menneskeliv i kvikkleire bør vere styrande, samstundes som ein må avvege kva akseptabelt risikonivå i samfunnet skal vere.