Søk i NOU-arkivet

Denne NOU-en granskar korleis inntektene i norsk jordbruk er fordelte, og om målsetjinga om ein «minsteinntekt» kan praktiserast. Rapporten tek utgangspunkt i ein norm om at ingen modellbruk skal ha inntekt per årsverk under 85 prosent av gjennomsnittet, og vurderer både økonomiske og landbrukspolitiske føresetnader for å nå dette. Utvalet viser at datagrunnlaget er samansett (driftsgranskingar, skattestatistikk og modellbruksberekningar), og at inntektsbiletet varierer sterkt etter region, bruksstorleik og produksjon. Rapporten peikar særleg på utfordringar med inntekter utanom bruket, levekårsjusteringar og målemetodar som påverkar både behovsvurdering og mogleg gjennomføring av kompensasjonsordningar. Samla vurderer utvalet at målsetjinga er fagleg gjennomførbar, men krev tydelege prioriteringar, betre statistikk og konkrete utformingar av utjamnande verkemiddel (til dømes produksjonstillegg avgrensa etter andre inntekter, distrikts- og arbeidstillegg, og særskilde kvinnerettar). Det føreslåtte rammeverket søkjer å balansere omfordeling med mål om effektiv ressursbruk og vidare strukturrasjonalisering i landbruket.

Utgreiinga granskar korleis statleg støtte påverkar inntektsfordelinga i norsk fiskeri og peikar på utfordringar ved skjeve fordelingar mellom fartøygrupper, fiskarar og distriktssektorar. Ho byggjer på eksisterande talmateriale om lønnsevne og utbetalt arbeidsgodtgjersle for ulike fartøygrupper i 1971–75, og vurderer både korleis støtte per i dag dempar eller forsterkar inntektsforskjellar og kva slags utjamningstiltak som er realistiske. Rapporten konstaterer store skilnader i både lønnsevne og arbeidsgodtgjersle mellom større og mindre fartøy, og mellom ulike fiskeri (t.d. ringnot, trål, kystrekefiske og sjarkar). Analysen peikar på metodiske avgrensingar — særleg manglande detaljar om individuelle fiskarløner og om fordelinga av utbetalt lott — og understrekar at tiltak må byggjast på betre datagrunnlag og på tydelege kriterium for målretta støtte. Som løysingar drøftar utvalet både mekanismar retta mot kostnadsnedskriving (t.d. auka avskrivingar), fangst-uavhengige tilskot, avtrappande satsar og omfordeling mellom hovudsektorane i fisket, i tillegg til tiltak utanom direkte pris- eller kostnadsstøtte.

Utgreiinga behandlar innføring av direkte skattleggingsrett for fylkeskommunane og ei revisjon av skatteutjamninga mellom stat, fylke og kommunar. Ho legg fram historisk bakgrunn for fylkesskatten og skildrar korleis ordningane har utvikla seg frå eigedomsskatt og repartisjonsskatt til dagens system der fylkestinget vedtar repartisjonsskatt fordelt etter faste fordelingsnøkkel. Hovudutfordringa er å utforme eit rettferdig og administrerbart system som både sikrar fylkeskommunane finansielle ressursar og tek omsyn til kommunane sine betalings- og skatteforhold. Utgreiinga peikar på behovet for klare reglar for skattegrunnlag, fordeling mellom kommunal og fylkeskommunal skatt, faste fordelingsreglar og skjønnsbaserte interimordningar, samt praktiske og administrative løysingar for innkrevjing og utjamning. Dokumentet presenterer detaljrekneskapar og talgrunnlag for å belyse verknader ved ulike løysingar, og legg fram forslag til lovendringar og ein implementeringsplan. Samstundes vert fleire tekniske spørsmål, mellom anna om samfunnsskatt, avgrensa eller tatt ut av handsaminga. Målet er å balansere desentralisert økonomisk sjølvråderett med solidaritet og effektiv ressursfordeling på tvers av kommunar og fylke.