Søk i NOU-arkivet

NOU 2021:2 tek for seg korleis fleire kan koma i arbeid gjennom betre kombinasjon av kompetanseheving, aktivitet og trygg inntekt. Utgreiinga adresserer utfordringar med auka bruk av inntektssikrande ordningar og grupper som står lenge utanfor arbeidslivet, og peikar på at både strukturelle endringar i økonomien og individuelle barrierar krev målretta tiltak. Rapporten framhevar behovet for tidleg og aktiv innsats, betre koordinering mellom NAV, utdanningstilbod og arbeidsliv, og auka fleksibilitet i tiltaksapparatet for å møte ulike førebuingar og omsyn. Ho legg vekt på at inntektssikring må kombinerast med krav og moglegheiter for aktivitet og kompetanseutvikling, slik at trygdesystemet ikkje blir ei varig veg for passivitet. Samarbeid mellom arbeidsgivarar, arbeidstakarorganisasjonar, kommunar og statleg nivå er sett som naudsynt for å sikre arbeidsplassar og omstillingsevne. Vidare framhevast evaluerbarheit og styrking av kunnskapsgrunnlaget som føresetnader for å prioritera ressursane effektivt. Rapporten peikar på at ei blanding av økonomiske insentiv, sterke aktiveringstilbod og opplæring retta mot både etterspørsel- og tilbodsproblem er mest lovande for å løfte fleire inn i arbeid på varig grunnlag.

Denne utgreiinga tek for seg utfordringar knytte til fallande sysselsettingsrate og aukande bruk av inntektssikring i delar av befolkninga, og vurderer korleis arbeidslinja kan styrkjast for å få fleire i arbeid. Bakgrunnen er eit arbeidsmarknadssystem med fragmenterte tiltak, samordningsproblem mellom forvaltningsnivå og helse, og svakare overgang frå trygd til arbeid for grupper med redusert arbeidsevne. Utgreiinga peiker på at økonomiske insentiv, arbeidsgjevaransvar og betre målretta arbeidsmarknadstiltak må kombinerast for å redusere langvarig avhengigheit av ytingar. Sentral konklusjon er at ein må gjere regelverk og praksis meir prospektive og arbeidsretta: tilpasse tiltak til individets restarbeidsevne, forenkle og samordne tenester, styrke oppfølging og kombinere kortare, intensive arbeidsretta tiltak med vedvarande støtte ved behov. Rapporten legg òg vekt på å utvikle tiltak for å få fleire unge, personar med helseutfordringar og langtidsmottakarar av sosialstønad eller andre ytingar inn i ordinært arbeid, samt å sikre økonomisk tryggleik under overgangar. Tiltaka skal både auke arbeidstilbod og redusere barrierar for arbeidsgjevarar som vil tilsetje personar med redusert arbeidsevne.

Denne utredninga vurderer korleis den norske ordninga for naturskadeforsikring bør organiserast for å møte aukande klima- og skaderisiko. Bakgrunnen er at fleire ekstremvêrsituasjonar og auka utbygging i utsette område utfordrar både forsikringsdeknad, økonomisk berekraft og insentiva for førebygging. Utvalet skildrar ei ordning som i dag byggjer på ein felles pool-løysing mellom private selskap med statleg rolle, men peikar på uklar rollefordeling, manglande prissignal ved lokal risiko og problem med kapitalkapasitet ved store tap. Konklusjonen går i retning av å vidareføre ei solidarisk løysing kombinert med sterkare marknadsprinsipp: betre risikoavgrensing, meir risikobasert premiesetting der det er mogleg, klårare ansvarsdeling mellom marknad og stat som reinsurar, og styrkt fokus på førebygging og skadebegrensing. Utvalet føreslår også konkretiserte overgangsreglar, auka transparens i berekning av avgifter og premiar, og tiltak for å sikre at staten berre trer inn som siste utveg ved ekstremhendelser. Ein av medlemmene har ein prinsipiell dissens som er vedlagd utgreiinga.

Denne utgreiinga legg fram eit regelverk for å handtere soliditets- og solvenssvikt i skadeforsikrings-, livsforsikrings- og pensjonsforetak. Bakgrunnen er eit behov for modernisert og samordna finanslovgiving som er godt tilpassa dagens forsikrings- og pensjonsmarknad. Samfunnsutfordringa er å tryggje dei forsikrades rettar og dei offentlege interessene ved kriser i sektorane, samtidig som ein skal unngå unødig avvikling og maksimere mulegheitene for vidareføring av viktig verksemd. Utgreiinga fremjar eit lovutkast som opnar for både beredskapstiltak og tidlegtiltak for å førebyggje offentleg administrasjon og avvikling. Der offentleg administrasjon likevel blir nødvendig, skal reglane leggje til rette for å avgrense tap og nedskriving av langsiktige forsikrings- og pensjonsforpliktingar og for mogleg vidareføring av kjernefunksjonar. Forslaget søkjer å kombinere effektiv krisehandtering med vern av forsikra og offentlege interesser. Lovutkastet er vedteke samrøystes i kommisjonen, sjølv om enkelte medlemer har gitt utfyllande uttalar.

Utgreiinga tek for seg problema borettslag møter når enkeltmedlemmar ikkje betalar felleskostnader, og korleis ein frivillig sikringsordning kan redusere økonomisk tap og styrke tilliten i bustadsektoren. Bakgrunnen er at manglande betalingar kan svekke likviditeten og føre til uheldige verknader for vedlikehald og drift, særleg i mindre lag med svak økonomisk styring. Utvalet vurderer både kva minimumskrav ei frivillig ordning bør innehalde og tilleggstiltak som styrkar økonomisk kontroll og kredittvurdering ved omsetjing av burettar. Hovudkonklusjonen er at det bør lovfestast krav til innhald og gjennomføring av ei frivillig sikringsordning i burettslagslova, slik at ordningar blir presise, målretta og trygge for både lag og medlemar. Samstundes peikar utvalet på at andre tiltak — mellom anna betre informasjon, krav om reservefond, klårare ansvarsdeling i styret, og tiltak retta mot kredittvurdering ved sal — vil komplementere sikringsordninga og redusere risikoen for tap. Målet er å gi eit rammeverk som fremjar økonomisk berekraft i borettslag utan å påleggje obligatoriske byrder for alle lag.

Denne utgreiinga presenterer eit heilskapleg forslag til nye virksomheitsreglar for skadeforsikringsselskap i Noreg, med mål om ei modernisering og integrering av mange forskriftsreglar direkte i forsikringslova. Bakgrunnen er behovet for å tilpasse regelverket til ny internasjonal og nasjonal rekneskapspraksis, avklare grenseflater mot den nye forsikringsavtalelova og handtere særlege ordningar som kontoordningar og dekning av kundars ansvar for overtredelsesgebyr. Samfunnsutfordringa er å sikre finansiell soliditet, like konkurransevilkår og eit forsvarleg tilbod til kundane – òg i tilfelle der enkelte kundar kan bli nektar frå marknaden. Utgreiinga løftar sentrale hovudprinsipp frå eksisterande forskriftsregelverk opp i lov, foreslår materielle presiseringar og endringar for forsikringstekniske avsetningar i lys av nye rekneskapsreglar, innfører nye reglar om sjølvforsikringsordningar og skisserer utlikningsordningar for nødvendigheitsforsikringar for privatkundar. Forslaga har til hensikt å balansere krav til selskapsstyring og soliditet med tilgang til forsikring for forbrukarar, samt å avklare ansvar og rammer for spesielle kompensasjonsordningar.