Søk i NOU-arkivet

Denne utgreiinga legg fram eit samla lovforslag — havressurslova — for å styre utnytting av viltlevande marine ressursar og tilhøyrande genetisk materiale. Bakgrunnen er behovet for å forenkle og klargjere regelverket, harmonisere med internasjonale forpliktingar og nærliggande sektorlover og å ta betre omsyn til økosystem, biologisk mangfald og samfunnsinteresser langs kysten. Samfunnsproblema som lovforslaget tek sikte på å møte, er overutnytting, skadeleg bifangst, fragmentert regulering, og manglande kontroll med kommersiell utnytting av genetisk materiale. Utgreiinga legg vekt på føre-var-prinsippet, ei økosystembasert forvaltning, effektiv kontroll og openheit i beslutningsprosessane, samstundes som ho skal leggje til rette for optimal utnytting og verdiskaping. Sentralar konklusjonar er at ressursane og det marine genetiske materialet skal eigast av staten, at det bør etablerast klar heimel for områdesperrar og forbod (t.d. mot trål i territorialsona med visse unntak), at ilandføringsplikt og reglar mot bruk av sprengstoff og gift skal skjerme artar og livsmiljø, og at kvotesystem og tildelingsreglar skal gje presise høve for fartøy, industribedrifter og undervisningsinstitusjonar. Det blir òg føreslege klare reglar for marin bioprospektering, forsking og kontrolltiltak for å sikre etterleving og bærekraftig forvaltning.

Utgreiinga kartlegg korleis næringslivets struktur, ressursar og rammevilkår påverkar levande og berekraftige lokalsamfunn i distrikta. Ho peikar på eit viktig dilemma: sterk vekst i verdiskaping og aukande produktivitet har ikkje ført til tilsvarande befolkningsvekst. Mange distriktsområde opplever svak folketalsutvikling etter at yngre familiar flytta førre tiår, noko som gir fødselsunderskot og svekka demografi. Hovudårsakene er strukturendringar, ulik næringsstruktur mellom kommunar og manglande tilgang på arbeidskraft med relevant kompetanse. Infrastruktur — transport, digital kommunikasjon og stabil kraftforsyning — er avgjerande for tilknyting til marknader og for vekst. Lokalt eigarskap og nærleik til finansinstitusjonar påverkar kapitaltilgang og langsiktig forankring. Differensiert arbeidsgivaravgift er eit sentralt distriktsreiskap, medan andre verkemiddel og kommunal planpraksis også har stor innverknad. Klima- og miljøutfordringar gir både behov for omstilling og nye forretningsmoglegheiter. Utgreiinga samlar tilrådingar om å styrkje nasjonalt, regionalt og lokalt handlingsrom for lønnsam, grønn og berekraftig næringsutvikling i heile landet, med vekt på kapasitetsbygging, betre infrastruktur og insentiv for lokal næringsbygging.

Langtidsplanen skisserer Televerkets strategiske utfordringar ved inngangen til 1980-åra: aukande etterspurnad etter teletenester, rask teknologisk endring og press på kapasitet og investeringar. Rapporten peikar på store ventelister for telefonabonnentar, aldrande sentralutstyr, forsinkingar i leveransar av automatiseringsutstyr og knappheit på fagarbeidarar som samla svekkjer evna til å levere tenester i tide. Samstundes blir nye tenester (telefax, teletex, teledata, personsøking, kabelfjernsyn, konferansefjernsyn og bildetelefon) vurderte som vekstområde som krev planlagd utbygging og samordna politikk. Planen framhevar kontaktflater mot overordna styresmakter, næringsliv, brukarar, leverandørar og internasjonale organ, og understrekar behovet for både auka investeringsrammer og tiltak for produktivitetsauke. Hovudkonklusjonen er at Televerket må modernisere nett og sentralanlegg, styrke innkjøps- og leverandørsamarbeid, betre rekruttering og opplæring, og føre ei økonomisk og organisatorisk politikk som gir rom for rask gjennomføring av automatisering og nye tenester — samtidig som sosiale konsekvensar for tilsett personalhandterast.

Denne utredninga tek for seg korleis skulen kan utvikle eit miljø som elevar, lærarar og foreldre er nøgde med, og peikar på at skulemiljøet er både vidt og samansett. Han legg vekt på at både ytre forhold (bygg, uteområde og nærmiljø) og indre forhold (undervisingsorganisering, timeplan, samværsformer, ordensreglar og vurdering) påverkar trivsel, arbeidsro og tryggleik. Utvalet meiner at løysingar må byggjast lokalt, men støtta av ein føreseieleg ramme og hjelpetenester som sosialpedagogisk arbeid og pedagogisk-psykologisk teneste. Det legg fram to delar: ei generell drøfting av utfordringane og ei praktisk samling av konkrete tiltak og idear samla frå skolar. Arbeidet vektlegg breidde framfor å avgrense seg til einskildeproblem som mobbing eller disiplin, og han framhevar at samarbeid mellom elevar, lærarar, føresette og andre aktørar er naudsynt. Tidsramma for utgreiinga har vore stram, og derfor er detaljframstilling av alt pågåande arbeid i landet ikkje fullt ut inkludert. Hovudmål er å gi informasjon og inspirasjon slik at skulesamfunnet sjølv kan gå i gang med langsiktig og breitt forankra tiltak for betre lærings- og arbeidsmiljø.

Utgreiinga kartlegg tilstanden for konservering av gjenstandar ved norske museum, vurderer behovet for tenester og personell, og legg fram ein plan for utbygging av atelier og utdanning. Ho tek utgangspunkt i at mange institusjonar har sporadisk eller mangelfull konserveringskapasitet, og at materialmangfaldet (arkeologisk, kulturhistorisk, biletkunst, kunstindustri m.m.) krev fagleg spesialisering og ulike ressursoppsett. Samfunnsutfordringa er å sikre bevaring av nasjonalt kulturvern i takt med auka innsamlingsvolum og modernisering av museumssektoren, med jamn fordeling av tilbod over landet og klar ansvarsfordeling mellom staten og institusjonane. Utvalet peikar på behov for både lokal atelierkapasitet ved større museum og regionale/sentrale fagmiljø for kompliserte oppdrag og forsking. Utdanningsløysingar blir vurderte i fleire modellar: vidareutvikling av handverksbasert opplæring, oppretting av konservatorskule/konservatorskulen og integrering/ samarbeid med universitetsnivå for teknisk-analytisk undervisning. Prioriteringar og framdriftsplan for det første tiåret vektlegg etablering av kjerneatelier, opplæring av personell og oppbygging av institusjonell administrasjon og finansiering. Deler av utvalet har dissent i hovudspørsmål kring utdanningsmodell og omfang av sentralisert skulegang.