Søk i NOU-arkivet

Utgreiinga presenterer forslag til korleis Noreg bør gjennomføre EUs prospektforordning og etablere reglar for nasjonale prospekt. Ho tek utgangspunkt i behovet for eit moderne, effektivt rammeverk som balanserer marknadstilgang for utstedingar med vern av investorar, særleg ikkje-profesjonelle kundar. Rapporten peikar på at nye EU-reglar krev nasjonal tilpassing innan område som unntak, terskelar for informasjonsplikt, forenkla prospekt for små og mellomstore føretak og krav til elektronisk distribusjon. Samstundes blir handheving, sanksjonar og prosessuelle reglar ved klage og domstolbehandling drøfta for å sikre rettstryggleik og effektiv tilgang til tilsyn. Utgreiinga fremjar konkrete løysingar for nasjonale prospektreglar, klargjer kva som skal liggje under Finanstilsynet si kompetanse og skisserer tilsyns- og sanksjonsmekanismar. Hovudmålet er å sikre føreseielegheit for marknadsaktørar, styrke investorvern og leggje til rette for kapitalinnhenting i både regulerte marknader og nasjonale marknadsløysingar, samstundes som Noreg oppfyller forpliktingar frå det reviderte EU-regelverket.

Utgreiinga tek sikte på å leggje fram forslag til korleis EU sin marknadsmisbruksforordning (MAR) og andre reviderte verdipapirreglar skal gjennomførast i norsk rett gjennom endringar i verdipapirhandellova. Bakgrunnen er harmonisering innan EØS og behovet for å oppdatere sanksjons- og straffereglar slik at handhevinga blir samsvarande med nye EU-reglar. Samfunnsutfordringa er å sikre marknadsintegritet, like konkurransevilkår og vern av investorane samtidig som handhevinga er effektiv, rettssikker og proporsjonal. Utvalet har gjennomgått administrative sanksjonar og straffebestemmelsar med sikte på å avklare kva som bør liggje til tilsynsmynde, kva som krev strafferettsleg regulering, og korleis ansvar og reaksjonsformer bør differensierast. Konklusjonen er ei samla og eintydig tilråding om å endre verdipapirhandellova for å gjennomføre MAR og om å revidere sanksjonsregimet for å auke føreseielegheit, effektivitet og samsvar med internasjonale krav. Forslaga er samstemte og omfattar både materielle endringar, presisering av heimlar for administrative sanksjonar og vurderingar av eventuelle nasjonale tiltak for forbrukar- og investorvern.

NOU 2002: 8 Etter alle kunstens regler - Rettslig vern av kunstneriske og litterære verk. Utredning fra opphavsrettsutvalget om revisjon av åndsverkloven, opphavsrett i den digitale tidsalder og beskyttelse av utøvende kunstnere. Hovedpunkter i utredningen: 1. Digitalisering av kunstverk og utfordringer knyttet til fildeling, kopiering og distribusjon over internett. 2. Harmonisering av norsk opphavsrett med EU-direktivet om opphavsrett i informationssamfunnet (Infosoc-direktivet). 3. Vern av utøvende kunstnere, produsenter og kringkastingsselskaper. 4. Kollektiv forvaltning av rettigheter via TONO, Kopinor og GRAMO. 5. Rammevilkår for bibliotekers og arkivers digitale formidling av kulturarv. NOU 2002: 8 Etter alle kunstens regler - Rettslig vern av kunstneriske og litterære verk. Utredning fra opphavsrettsutvalget om revisjon av åndsverkloven, opphavsrett i den digitale tidsalder og beskyttelse av utøvende kunstnere. Hovedpunkter i utredningen: 1. Digitalisering av kunstverk og utfordringer knyttet til fildeling, kopiering og distribusjon over internett. 2. Harmonisering av norsk opphavsrett med EU-direktivet om opphavsrett i informationssamfunnet (Infosoc-direktivet). 3. Vern av utøvende kunstnere, produsenter og kringkastingsselskaper. 4. Kollektiv forvaltning av rettigheter via TONO, Kopinor og GRAMO. 5. Rammevilkår for bibliotekers og arkivers digitale formidling av kulturarv. NOU 2

Denne NOU-en analyserer manglande og ujamne reglar for rekneskap, revisjon, registrering og tilsyn av norske stiftelser. Bakgrunnen er behovet for tryggleik, innsyn og profesjonell forvaltning av midlar som ligg i både private, offentlege og næringsdrivande stiftelser. Rapporten identifiserer at dagens regelverk gir ulike krav avhengig av stiftelsetype og storleik, noko som skaper uklarheit for styre, revisorar og tilsynsmyndigheit. Sentrale utfordringar er manglande sentral registrering, varierande innsendingsplikt og uklårheit kring revisors oppgåver, særskilt i små stiftelser og i dei som driv næringsverksemd. Arbeidsgruppa føreslår å etablere éin meir einskapleg plattform: klårare bokførings- og årsgjennomgangsreglar, forenkla oppgjer for små stiftelser, presisering av revisors ansvar, krav om innrapportering til eit sentralt register (Enhetsregisteret), og styrka tilsynsbeføyingar for fylkesmannen inkludert moglegheit til å begjære offentleg påtale og oppnemne ny revisor. Målet er å betre rettstryggleiken for gavemottakarar og allmennheita, auke kvaliteten i økonomiforvaltninga og førehindre misligheiter utan å påleggje unødig byrder for små og ikkje-næringsdrivande stiftelser.

Utgreiinga tek for seg korleis det norske rettsapparatet kan møte trusselen frå terrorisme, og har to hovudføremål: å greie ut moglege former for terrortrussel mot Noreg og å vurdere straffe- og straffeprosessreglar som er relevante for å førebyggje og forfølgje slike handlingar. Utvalet delar trusselen i nasjonal og internasjonal terrorisme, og peikar på at Noreg historisk har vore lite utsett samanlikna med mange vesteuropeiske land. Det skuldast mellom anna manglande store innanrikspolitiske konfliktar, openheit i samfunnet og avgrensa grupper med intern disiplin til å gjennomføre større aksjonar. Samstundes åtvarar utvalet om sårbarheit ved å rekne med at Noreg ikkje kan bli råka i framtida. Ein sentral del av analysen er at omgrep som «terrorisme» er vanskeleg å avgrense presist juridisk, og at motivasjonen bak valdshandlingar må stå sentralt. Utvalet har særleg vurdert reglar om post- og telefonkontroll, romavlytting, endringar i straffelova og straffeprosesslova, samt konsekvensar for utlevering og utlendingelovgiving. Rapporten peikar på behov for klårare heimlar og avgrensingar for overvakingstiltak, tilpassingar i prosessreglar og forslag til nye lovbestemmelsar for å styrkje evna til å førebygge og etterforske alvorleg politisk vald utan å underminere rettssikkerheit og openheit i samfunnet.

Utgreiinga tek for seg regelverket kring offentlegheit, informasjonsplikt og kontroll ved emisjonar av aksjar og andre verdipapir i Noreg. Ho identifiserer eit behov for betre samordning mellom fleire lover (aksjelov/selskapslov, verdipapirhandellov, børsreglar, verdipapirsentrallov og foretaksregistreringslov) og mellom private og offentlege tilsynsinstansar. Samfunnsutfordringa er å verne investorar og marknadsintegritet ved å sikra fullstendig, relevant og tidsriktig informasjon ved emisjonar, samstundes som ein held effektiv og rettstrygg kontroll utan unødig byråkrati. Utvalet drøftar kven som skal føreføre kontroll (børs, Kredittilsynet, Foretaksregisteret mv.), kva typar emisjonar og dokumentasjon som bør omfattast (tegningsinnbydelse vs. prospekt), og kva sanksjonsmiddel som bør nyttast ved brot. Det er semje om behovet for klårare reglar og kontrollprosedyrar, men dissens om enkelte praktiske spørsmål (t.d. sperrefrist for teikning, omfang av obligatorisk forhåndskontroll, og om Kredittilsynet skal kunne gi pålegg til børsen). Utgreiinga legg fram konkrete forslag til lov- og forskriftsendringar for å styrkje investorvern og effektivisere kontrollarbeidet.