Søk i NOU-arkivet

Denne utgreiinga tek utgangspunkt i kvikkleireskred som kan gje store tap av liv og store materielle kostnader, illustrert ved Gjerdrum-skredet. Samfunnsutfordringa er manglande kartgrunnlag, uklar ansvarsfordeling og varierande førebyggjande innsats for bygg og eksisterande bebyggelse i område med marin leire. Utvalet peikar på at kvikkleireskred kan føreligge både ved menneskelege inngrep og ved naturleg erosjon, ofte i kombinasjon, og at målretta tiltak kan redusere risikoen vesentleg. Hovudmåla er betre kartlegging, klarare plikter for kommunar og grunneigarar, styrkt statleg rolle ved sikring av eksisterande bebyggelse og auka kunnskap og overvaking. Utgreiinga tilrår ein nasjonal handlingsplan, meir ressursar til fysisk sikring, forbetra aktsomheitskart og ei ny naturskadesikringslov som klargjer grunneigars ansvar for varsling og staten sitt ansvar for hastetiltak. Utvalet argumenterer for at nullvisjon for tap av menneskeliv i kvikkleire bør vere styrande, samstundes som ein må avvege kva akseptabelt risikonivå i samfunnet skal vere.

Utgreiinga kartlegg sikkerheitsutfordringar og rammevilkår knytte til auka bruk av hurtiggåande fartøy til passasjer- og godstransport. Ho tek utgangspunkt i ei rekkje ulykker og teknisk utvikling, og kombinerer juridisk gjennomgang, tekniske evalueringar og operasjonelle vurderingar. Hovudproblemstillingane er korleis ein skal oppretthalde eller forbetre tryggleiken ved høg fart og lettbygde skrog, samstundes som næringa får betre økonomisk ramme og driftseffektivitet. Rapporten peikar på at mykje av regelverket er tilfredsstillande, men uoversiktleg, og at implementering av nye internasjonale koder bør skje utan omfattande tilbakeverknad. Det ligg særskild vekt på broutforming, bemanning, opplæring, tilstandskontroll av skrog, navigasjonskart og miljøutslepp. Utvalet ser eit marknadspotensial om ein fokuserer meir på driftssikkerheit og økonomi framfor berre fart/design, og nemner hurtiggåande bilferjer som lovande. Endringar i bemanningsmodellar og pålegg om rederstyrte driftssystem vert foreslått for å oppnå betre kontroll, reduserte kostnadar og høg tryggleik. Rapporten anbefaler vidare kartlegging av elektroniske sjøkart og styrka opplæringsprogram, og tilrår høyring før iverksetjing av tiltaka.