Søk i NOU-arkivet

Denne utgreiinga vurderer følgjene av cruiseaktivitet i norske farvatn og tilgrensande havområde med særleg fokus på sjøsikkerheit, beredskap og redning. Rapporten synleggjer at cruise gir økonomiske og reiselivsrelaterte verdiar, men også vesentlege risikoar knytte til store passasjertal, skipsteknologi, dårleg ver, avstand til redningsressursar og sårbare kyst- og arktiske område. Særskilde utfordringar er organisering av innsats ved store utløyse- eller havarihendingar, manglande lokal beredskap i mange hamner, utilstrekkeleg slepekapasitet og påkosta medisinsk evakuering. Miljøkonsekvensar ved utslepp og akutt forureining står sentralt, liksom behovet for betre informasjonsdeling, trafikkstyring og krav til operatørar. Utgreiinga peiker på at ansvar og oppgåver er spreidd på fleire aktørar og regelverk som ikkje fullt ut samsvarar med dagens trafikkbilete. Konklusjonen er at tiltak må kombinerast: styrkt beredskap og redningsevne, skjerpa regelverk og operasjonelle krav, betre infrastruktur i hamner og kyststrekningar, og økonomiske insentiv/krav for operatørane for å redusere risiko og miljøpåverknad. Tiltaka skal gjere beredskapen robust nok til å handtere større og meir komplekse hendingar i norske farvatn.

Utgreiinga tek utgangspunkt i uro i norsk økonomi mot slutten av 1990-talet, med fallande oljeprisar, svekka krone og ein periode med høg lønnsvekst som skapte press på konkurranseevna. Samstundes peikar utgreiinga på at 1990-talet overordna var positive: arbeidsløysa vart redusert, og veksten var god samanlikna med mange OECD-land. Framtidige utfordringar er likevel omfattande: auka kapitalmobilitet, teknologisk endring, internasjonalisering, krav til høgare kompetanse, omstillingsevne og fleksibilitet i arbeidslivet, delar av arbeidsmarknaden som manglar kvalifisert arbeidskraft, og ein demografisk aldring som aukar forsørgingsbyrda. Hovudkonklusjonen er at landet treng ein brei og samordna strategi som byggjer vidare på eit forsterka inntektspolitisk samarbeid (frontfagsmodellen), lågare nominell lønnsvekst i tråd med handelspartnarar, betre rammevilkår for næringslivet, meir kompetanse og ei effektiv offentleg sektor. Stabiliseringspolitikk, utdanning, sysselsettingspolitikk og tiltak for produktivitetsauke må virke samla for å sikre full sysselsetting og høg verdiskaping. Utgreiinga vektlegg at gode resultat ikkje er sjølvsagte, og at tillit hos næringsliv og finansmarknader til lønnsdanninga er avgjerande for investeringar og lokaliseringsattraktivitet.

Utgreiinga tek for seg reglar og praksis kring leseplikt og samla arbeidsbyrde for undervisningspersonalet i grunnskulen, vidaregåande skule og folkehøgskulen. Ho er meint å belyse korleis arbeidsoppgåver innanfor undervisning, føre- og etterarbeid, administrative og sosialpedagogiske oppgåver samt fagleg ajourføring påverkar lærarane si totale arbeidsbelastning. Samfunnsutfordringa som blir adressert, er at dagens lesepliktordningar gir ujamne arbeidsbyrder mellom fag, trinn og skoleslag, og at dette kan vere urettvis, ineffektivt og føre til psykisk belastning og svekka kvalitet i opplæringa. Utvalet vurderer systemet og poengordningar, ser særskilt på behovet for harmonisering mellom teoretiske og praktiske fag, forslår konverteringsmekanismar for å jamne byrdene og foreslår reglar for å berekne tid til administrative leiaroppgåver. Rapporten peikar òg på at spesialundervisning og eldre lærarar krev særskild merksemd, og legg vekt på at eitt av tiltaka bør kunne innførast innanfor noverande budsjettramme. Hovudmålet er å skape ein meir rettvis, oversiktleg og berekraftig arbeidsordning som tek omsyn til både faglege krav og lærarvelferd.