Søk i NOU-arkivet

Utgreiinga tek for seg utfordringane ved universitets- og forskingsbiblioteka i Noreg med omsyn til informasjonsmengda, oppgavefordeling, styring og økonomi. Bakgrunnen er ei sterk auke i informasjonsproduksjon, teknologisk endring gjennom innføring av EDB-løysingar og ei fragmentert oppbygging av nasjonale tenester. Rapporten peikar på at biblioteka i dag har manglande felles struktur for nasjonale oppgåver, restansar i norsk nasjonalbibliografi og ulik praksis for samling, depot og fjernlån. Utvalet bygde vurderingane på brei kartlegging (116 svar i rundspørje), seminar og samarbeid med relevante faginstansar og teknologiprosjekt som BIBSYS. Konklusjonen er at biblioteka må organiserast meir som eitt tenesteytande system med klar fordeling av nasjonale funksjonar, systematisk bruk av data- og automatiseringsteknologi, felles samkatalog og depotfunksjon, samt tydelege prinsipp for finansiering og styring. Endringar må følgjast av målretta investeringar, lov-/organisasjonsendringar og opplæring for å sikre tilgang, effektivitet og framtidig forskings- og undervisningsstøtte.

Denne delutgreiinga ser på korleis skolen og lokalsamfunnet påverkar kvarandre og kva konsekvensar samfunnsutviklinga har for innhald og organisering av undervisninga. Utgreiinga kartlegg trekk ved lokalsamfunnet — arbeidsliv, økonomisk vekst, flytting, familieforhold, kriminalitet, massemedia og organisasjonsliv — og vurderer framtidsperspektiv som kan påverke opplæringa. Ho peikar på eit aukande behov for formell utdanning og for at skolen skal vere både kunnskapsarena og demokratisk møtestad. Rapporten konstaterer at lokalsamfunnet er ein viktig læringsressurs som kan gi fagleg relevans og praktiske erfaringar, men at ressursane er ujamne mellom område og grupper. Vidare synleggjer ho utfordringar knytte til lærartettleik, organisering av skuledagen, morsmålsundervisning og ulikskap i føresetnader for læring. Utgreiinga rår til sterkare kopling mellom skolen og lokale arbeids- og organisasjonsmiljø, betre bruk av lokale læremiddel og større vekt på demokrati- og samfunnsorientert undervisning. Ho legg også vekt på organisatoriske og leiingsmessige endringar for å gi lærarane betre arbeidsvilkår og for å sikre at skolen i praksis realiserer måla i læreplanverket.

Utgreiinga tek for seg den nasjonale tilstanden for medisinsk teknisk utstyr i helsetenesta, med vekt på tryggleik, funksjonalitet og ressursutnytting. Feltet er breitt: utstyret inngår i diagnostikk, behandling og rehabilitering, er teknisk samansett og kopla til bygningstekniske anlegg, straum- og gassanlegg og liknande. Rapporten konstaterer manglande samla oversikt, svak rapportering av uhell og ingen tilfredsstillande nasjonal kontrollfunksjon. Retrospektive tal for 1975–1979 viser fleire dødsfall og skadar, men reelle tal vurderast å vere vesentleg høgare; utvalet anslår grovt om lag eitt dødsfall eller alvorleg ulykke per månad. Ansvar og økonomisk erstatningsplikt ligg hos institusjonseigar, medan teknisk kontroll i praksis er spreidd mellom fleire sentrale organ utan god koordinering. Utvalet peikar på at trygg bruk krev krav til produkt, vedlikehald, servicefunksjonar og brukarkompetanse, og at løysingar må samordnast fagleg og administrativt. Rapporten anbefaler tiltak for betre registrering, klårare regulering, styrking av kompetanse og etablering av tenester for teknisk vedlikehald og kontroll, saman med økonomiske anslag for tiltaka. Mange deloppgåver bør vidareførast gjennom nye initiativ frå ansvarlege myndigheiter.

Utgreiinga kartlegg tilstanden for konservering av gjenstandar ved norske museum, vurderer behovet for tenester og personell, og legg fram ein plan for utbygging av atelier og utdanning. Ho tek utgangspunkt i at mange institusjonar har sporadisk eller mangelfull konserveringskapasitet, og at materialmangfaldet (arkeologisk, kulturhistorisk, biletkunst, kunstindustri m.m.) krev fagleg spesialisering og ulike ressursoppsett. Samfunnsutfordringa er å sikre bevaring av nasjonalt kulturvern i takt med auka innsamlingsvolum og modernisering av museumssektoren, med jamn fordeling av tilbod over landet og klar ansvarsfordeling mellom staten og institusjonane. Utvalet peikar på behov for både lokal atelierkapasitet ved større museum og regionale/sentrale fagmiljø for kompliserte oppdrag og forsking. Utdanningsløysingar blir vurderte i fleire modellar: vidareutvikling av handverksbasert opplæring, oppretting av konservatorskule/konservatorskulen og integrering/ samarbeid med universitetsnivå for teknisk-analytisk undervisning. Prioriteringar og framdriftsplan for det første tiåret vektlegg etablering av kjerneatelier, opplæring av personell og oppbygging av institusjonell administrasjon og finansiering. Deler av utvalet har dissent i hovudspørsmål kring utdanningsmodell og omfang av sentralisert skulegang.

Utgreiinga granskar reglane for open butikk på søn- og høgtidsdagar og vurdèr konsekvensane av endringar for forbrukarar, arbeidstakarar, næringsliv og samfunnsordningar. Ho legg fram korleis gjeldande regulering skapar avgrensa, etablerte unntak, samtidig som teknologisk endring, auka handel og grensehandel påverkar etterspurnad og konkurranse. Rapporten balanserer omsyn til arbeidsmiljø, likskap for tilsette, behov for ein felles kviledag og samfunns- og kulturverdiar mot argument for auka tilgjengelegheit og økonomisk vekst. Analysane viser at økonomiske gevinstar ved full liberalisering er avgrensa og ulikt fordelte, at liberalisering vil auke krav til søndagsarbeid og påverke små butikkar ulikt, og at lokale tilpassingar kan redusere negative sider. Utgreiinga framhevar behov for klare reglar om arbeidstid, godtgjersle og vern av retten til fritid for arbeidstakarar, samstundes som ho peikar på nødvendigheita av presise avgrensingar for unntak, tydeleg ansvar for handheving og systematisk evaluering ved endringar i opningstidene. Hovudkonklusjonen er å søkje ei avveging mellom auka fleksibilitet for handel og vern av arbeidstakarar og fellesfritid, gjennom målretta, regulerte og evaluerte tiltak framfor eit fullstendig frislipp.